Fredag gikk høringsfristen ut for vel 100 aktører som er bedt om å gi innspill i saken om usaklig prisdiskriminering dagligvarebransjen.

I forslaget ligger nye regler for leverandørenes forhandlinger med matbutikkene – blant annet skal det ikke lenger være mulig å forhandle priser som ikke kan begrunnes saklig.

Bondelaget: – Dårligere utvalg

– Når kjedene ikke lenger kan framforhandle ulik pris hos merkevareleverandørene, frykter vi at de i stedet vil bruke egne merkevarer (EMV) for å skille seg fra hverandre. Det vil gi dårligere utvalg og mer makt til dagligvarekjedene på bekostning av leverandørene som dels er eid av bonden selv, sier Bjørn Gimming, leder i Norsk Bondelag, til Nettavisen.

Egne merkevarer (EMV) er merkevarer som kjedene eier selv. i Norgesgruppens butikker finner du dem under merker som; First Price, Eldorado og Jacobs. Hos Rema 1000 og Oda, som Prima, Kolonihaven og Nordfjord. Og hos Coop går de blant annet under Smak, Xtra og Änglamark.

NielsenIQ fører statistikk på EMV over totalomsetningen for Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris. Ifølge tallene fra 2021 var 17,6 prosent EMV av den totale omsetningen – tilsvarende 208,1 milliarder kroner.

Men for kjøttdeiger og -farser utgjør EMV hele 78,5 prosent. Det bekymrer lederen i Bondelaget. Han påpeker at det er vanskelig å finne merkevarer på kjøttdeig i mange matbutikker.

Les også

Strammer inn overfor dagligvarebransjen - Dette blir nå forbudt

– Mer makt til kjedene

Gimming i Bondelaget mener forslaget om innstramminger har feil fokus.

– Først og fremst mener vi dette forskriftsforslaget er en avsporing i debatten, der enkelte kjeder har oppnådd å flytte fokus over på leverandørene igjen. Dette til tross for at utvalg etter utvalg har konstatert at makta er flyttet fra leverandørene over til kjedene, uttaler han.

Han mener andre tiltak er langt bedre, som for eksempel bedre merking og sporing av EMV og forklaring av prisforskjeller på EMV sammenlignet med andre produkter.

– Når kjedene ikke lenger kan framforhandle ulik pris hos merkevareleverandørene frykter vi at de i stedet vil bruke EMV for å skille seg fra hverandre. Det vil gi dårligere utvalg og mer makt til dagligvarekjedene på bekostning av leverandørene som dels er eid av bonden selv, sier Gimming og utdyper:

– Kjedene kan kryss-subsidiere sine egne varer og slipper å bruke kapital på å betale for hylleplassering og distribusjon.

Da blir det fort vanskeligere for forbrukerne å se hvem som har produsert varen og hvor den kommer fra, noe bonden gjerne vil vise fram, mener lederen i Bondelaget.

– Både regjering og storting ønsker å regulere EMV, men dette forslaget kan undergrave framtidige tiltak ved å gi mer bruk av EMV. Vi frykter også at tiltaket kan føre til mer import, siden det kan bli en måte for kjedene å skille seg fra hverandre på med ulike produkter, sier han.

Les også

Oppgitt over Vestre: – Da blir maten bare enda dyrere

– Kjenner oss ikke igjen

Det er ingen tvil om at EMV er sterkt representert i kjølediskene i matbutikkene.

Hos Coop-kjeden er flere merkevarer erstattet med Coop Smak eller billigmerket Xtra. Her er Prior-produkter byttet ut med kjøtt fra Den stolte Hane.

– Coop er den kjeden med størst andel norske råvarer både innen kjøtt, meieri, frukt og grønt. Vi er også den kjeden med størst andel produkter fra Gilde og Tine, og vi kjenner oss ikke igjen i påstander om at egne merkevarer tar plassen til merkevarene. Extra har 1.800 flere varer enn de andre lavprisbutikkene. Vi er opptatt av at kundene selv skal få velge hva de legger i handlekurven og har derfor en miks av egne merkevarer og industriens, sier han.

Les også

Norsk matgigant vil ha mer utenlandsk konkurranse: – Svært uvanlig

Jussekspert: Aktørene vil misbruke regelverket mot hverandre

Det ikke bare leverandørene som er skeptiske til de foreslåtte innstrammingene i dagligvaremarkedet. Professor Erling Hjelmeng ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, er også kritisk til forslaget.

Når det gjelder påstandene om at innstrammingene vil føre til flere egne merkevarer i butikkene mener også han at det kan slå negativt ut for kundene i matbutikken.

– Det blir vanskeligere å sammenligne priser for forbrukerne fordi både forpakninger og kvalitet vil avvike, og dermed kan det bli vanskelig med en helhetsvurdering, sier professoren.

Stikkprøver som Nettavisen har gjort viser for eksempel at den billigste kjøttdeigen hos lavpriskjedene har ulik kvalitet. Noen har salt og vann i billigste alternativ, mens andre ikke har det.

Han sier at mer EMV ikke automatisk gir lavere priser, siden de egne merkevarene hos kjedene ikke er begrenset til billigprodukter alene. Jacobs hos Meny, Spar og Kiwi er et eksempel på en egen merkevare innen kvalitetskategorien.

Les også

Odas pristapere: Du kan betale mye mer enn naboen din for de samme dagligvarene uten å vite det

– Kan påføre forbrukerne betydelig skade

Hjelmeng er likevel mest bekymret for at det nye forslaget legger opp til at reglene i forskriften åpenbart kan benyttes strategisk av både leverandørene og dagligvarekjedene i forhandlinger.

– Hvis man utformer en forskrift som treffer feil og begrenser forhandlingsinsentivene, vil man påføre forbrukerne betydelig skade, i form av høyere priser, sier han, og forklarer:

– Man kan skyve forskriften foran seg for å typisk kreve en rabatt, og påstå at får jeg ikke dette, vil det være usaklig forskjellsbehandling, sier han.

Hjelmeng påpeker at leverandører vil kunne vise til forskriften for å nekte å gi rabatter, mens mindre kjeder vil kunne vise til forskriften for å kreve ytterligere rabatter.

Les også

Varsler store endringer i dagligvarebransjen: – Dette er en fantastisk dag for norske forbrukere,

Uklart hva som er usaklig

Både Hjelmeng og andre kilder Nettavisen har snakket peker på at det er uklart og forvirrende hva som menes med saklig og usaklig begrunnelse i ulike innkjøpsbetingelser.

– Om noe er usaklig eller usaklig i en bransje med såpass tydelige interessemotsetninger, avhenger svaret av hvem du spør. Derfor mener jeg dette må defineres nærmere. Her må man ha en svarteliste over hva som ikke er greit og en hvitliste over hva som er greit, sier han.

Hjelmeng peker også på at det er uklart hvem som vil bli rammet av det foreslåtte regelverket, slik forslaget er utformet nå.

– Hvordan skal aktørene vite hva slags handlingsrom de nå har i forhandlingene?

– Det er veldig uklart fordi forskriften gjentar mange av de samme uklarhetene som allerede ligger i §11 i Konkurranseloven. Man må blant annet avgrense et relevant marked, som er vanskelig. Hvis man ikke får til en forenkling, er det ikke noe poeng i å innføre den varslede forskriften, sier han.

Rema 1000: – Bedre betingelser vil gi rimeligere mat

Rema 1000 har i årevis pekt på at konkurrenten, Norgesgruppen, som blant annet står bak Kiwi og Meny, får bedre innkjøpsbetingelser fra leverandørene. Konkurransetilsynet har tidligere avslørt at Norgesgruppen har hatt opp mot 15 prosent bedre innkjøpsbetingelser hos leverandørene. Den siste rapporten fra Konkurransetilsynet viser imidlertid at forskjellene er på vei ned, og mindre enn tidligere.

– Å gi rene lojalitetsrabatter, fordi kjeden er viktig og stor er ulovlig når man er dominerende leverandør, har Tor Erik Aag, kommersiell direktør i Oda tidligere uttalt til Nettavisen.

Aag sa at de ville de uforklarlige ytelsene til livs. Og hevdet blant annet at bedre betingelser gjorde at Norgesgruppen favoriserte dominerende leverandører på bekostning av mindre leverandører. Norgesgruppen kimset av uttalelsen og ba Oda om å anmelde dem hvis de mente det skjedde noen ulovlig.

Rema-eier Reitan Retail ønsker de nye forskriftene velkommen. I høst sendte de et forslag til forbedringer i de planlagte innstrammingene til politikerne.

Slik svarer Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail, på påstanden fra Hjelmeng om at regelverket kan benyttes som pressmiddel i forhandlingene.

– Han har rett i at hvis ikke definisjonene i forskriften er godt nok, vil det åpne opp for diskusjoner i etterkant. Derfor har vi spilt inn definisjoner rundt dette til departementet, sier han.

– Maktkonsentrasjon hos leverandørene

– Hvordan kommenterer dere Gimming sitt utspill om det er å betegne som en avsporing å flytte fokuset fra kjedene over på leverandørene?

– I løpet av de siste 15 til 20 årene sett at konsentrasjonen i både kjede- og leverandørleddet bare øker. Når vi har kjørt feil spor i over 15 år, er ikke dette en avsporing, men vi drar i sporveksleren og kommer på rett spor, sier han.

Løvaas lover at dersom de får bedre betingelser av leverandørene vil de sette ned varene i Rema 1000 sine butikker. Dermed aviser han at forslaget vil gi høyere priser ut til forbruker.

Både Reitan Retail og Coop peker på at bruken av EMV er den direkte årsaken til at de har dårligere innkjøpsbetingelser enn Norgesgruppen. Eidem Løvaas spår det motsatte av Gimming i Bondelaget. Han mener at hvis det ikke gjøres noe på med usaklig prisdifferensiering fra den dominerende leverandørsiden, vil EMV bli større.