(Siste)

I oktober hadde hele 233.500 nordmenn betalingsanmerkninger for til sammen 44 milliarder kroner. Det viser tall fra kredittopplysningsbyrået Soliditet.

Men atskillig flere befinner seg i faresonen: Når gjelden er stor, og det kommer en uventet økonomisk motgang, er det lett å havne i den såkalte likviditetsfella – dvs. at det ikke finnes penger til å betale de uforutsette utgiftene.

Bufferkonto

– For å unngå at økonomien kommer ut av kontroll, bør alle ha en skikkelig bufferkonto. En bufferkonto bør ideelt sett utgjøre minimum to til tre ganger størrelsen på husholdningens samlede månedsinntekt, anbefaler Lena K. Heimstad i Bank 2.

– Mange av husholdningene er egentlig solide, men takler ikke uforutsette utgifter og venter for lenge med å ta tak i problemene. Oppbygging av en skikkelig bufferkonto må prioriteres og er dessverre et undervurdert virkemiddel hos alt for mange, sier Heimstad.

Formuestatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten seks av ti husholdinger har en konto for uforutsette utgifter som minst tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden på 72.000 kroner.

Dette beløpet er greit dersom man har lite gjeld og få økonomiske forpliktelser. Har husholdningens stor gjeld, basert på høye inntekter, bør størrelsen på bufferkontoen økes tilsvarende.

– At fire av ti husholdninger ikke har opparbeidet seg noen likviditetsreserver, sier ganske mye om hvor mange som befinner seg svært nær en likviditetskrise når noe uforutsett oppstår, understreker Heimstad.

Hun sier banken ofte opplever at folk ikke tar betalingsutfordringene alvorlig nok når de først oppstår.

– Hovedregelen er at man bør gjøre absolutt alt for å unngå at regninger forblir ubetalt. Begynner kravene å hope seg opp, fører det raskt til at betalingsanmerkninger blir registrert, sier Heimstad.

– Det kan igjen føre til at du opplever at banken ikke ønsker å hjelpe deg med en refinansiering, selv om du har ledig sikkerhet i fast eiendom. (ANB)