(Siste)

En rekke kommuner har valgt å sette ned den såkalte konsesjonsgrensen til null, for å forhindre at vanlige boliger selges som hytter.

Dermed sørger de også for for at det bor folk i husene hele året.

Nullgrense

– Nullgrense er altså en særordning som skal fange opp de små eiendommene, forklarer Marianne S. Barstad (bildet) i Statens landbruksforvaltning, der hun er én av tre personer som blant annet jobber med å forvalte lovverket rundt boplikten.

– Konsesjonsloven skiller mellom konsesjonsfrie og konsesjonspliktige eiendommer, og konsesjonsplikten er knyttet til arealet på eiendommen. Det er konsesjonsplikt for å bebygde eiendommer hvis de har over 25 dekar dyrket jord eller over 100 dekar totalareal. Nedsatt konsesjonsgrense betyr at all bebygd eiendom over 0 dekar, er konsesjonspliktig hvis ikke eiendommen skal brukes som helårsbolig. Dette er en ordning som skal sikre bosetting på de små eiendommene der det er behov for det.

Kroken på døra

Barstad viser til at det kan bety kroken på døra for mange bygdesamfunn dersom stadig flere boliger endres til fritidseiendommer. Nullgrense gjør at kommunen kan følge opp at eiendommer som er brukt som bolig eller er planlagt for boligbruk, ikke blir til hytter.

Kommunene som har innført et slikt regelverk mener det er viktig for å ivareta et levende bomiljø i kommunen.

I tillegg er det viktig for kommunen at områder som er planlagt brukt til bolig faktisk blir det av hensyn til arealbruk og infrastruktur.

– Ta for eksempel ei bygd med fjell på alle sider. Dersom boligfeltene endres til hyttefelt, må kommunen kanskje ta av dyrket mark eller andre verdifulle arealer for å kunne bygge ut til nye sentrumsnære boliger som det ellers ikke ville vært behov for, sier Barstad.

Slektskapsunntak

I dag har 65 kommuner regler om nedsatt konsesjonsgrense.

– Hvis kommunen der du har eiendom står på listen, bør du ta kontakt med kommunen for å finne ut om din eiendom er omfattet. Det er flere kommuner som bare har nullgrense i deler av kommunen, forklarer landbruksrådgiveren.

I de fleste kommuner med nullgrense kan du også bruke huset som fritidsbolig når du har arvet. Dette kalles slektskapsunntaket, men vær obs på at det er noen kommuner som ikke har den regelen.

Da må du søke om konsesjon for å bruke huset til fritidsbolig.

Utleie

For å oppfylle boplikten der det er nullgrense, må du sørge for at du selv eller noen andre står folkeregistrert som bosatt på eiendommen.

Du kan godt leie ut hvis du vil det. Det er viktig å huske på at boplikten varer så lenge du eier eiendommen.

Størrelsen avgjør

Hvis du arver en større gård der folk har bodd, kan du ikke bruke den til fritidsbolighvis det er 25 dekar dyrket mark eller 500 dekar produktiv skog og et bolighus. Da er det lovbestemt boplikt på eiendommen. Er gården mindre enn dette, eller mangler hus, kan du overta uten boplikt.

Hvis du er usikker på størrelsen på eiendommen, kan du sjekke på nettstedet Gårdskart.

Her finner du digitale markslagskart med hva som er registrert av dyrka jord og produktiv skog. Du trenger bare å vite gårds- og bruksnummer og kommune.

Dyrket jord

Selv om jorda på eiendommen har vært ute av drift lenge, er den som oftest fortsatt «dyrket jord».

– Det er definert hva slags kvalitet jorda skal ha for å regnes som dyrket jord. Det tar lang tid før jorda ikke lenger regnes som dyrket, sier Marianne S. Barstad.

– Dersom eieren lar jorda forfalle, tror mange at man kommer under grensene for dyrket jord. Sånn er det ikke. Det er nemlig en regel som sier at hvis jorda har vært drevet så dårlig at kommunen kan følge det opp som brudd på driveplikten, skal jorda likevel regnes med når man ser hvor mye dyrket jord som er på eiendommen. (ANB)