Kausjon og forskudd på arv er de vanligste bidragene.
– Terskelen for førstegangsetablering i boligmarkedet er blitt mye høyere de siste årene. Boligprisene har steget med drøyt 20 prosent, og det er blitt strammere retningslinjer for å få boliglån, sier assisterende fagdirektør Rolf Mæhle i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).
- Les også: Fortsatt mulig å få startlå n
I en undersøkelse Norstat har gjort for FNO svarte 29 prosent av boligkjøpere under 40 år at de har fått hjelp av foreldrene ved boligkjøp. I 2010 var det bare 21 prosent som fikk slik hjelp.
- Les også: Boligkjøp: Øvelse gjør mester
Mæhle understreker at det alltid har vært dyrt å etablere seg med egen bolig, men at situasjonen er blitt tøffere for førstegangskjøpere de siste tre årene.
– Dette har ført til at foreldre og annen familie i stadig større utstrekning har bidratt med egenkapital eller kausjon.
Blant dem som får hjelp fra mor eller far, er kausjon det vanligste bidraget (32 prosent), fulgt av forskudd på arv (27 prosent) og betaling av et større pengebeløp (25 prosent). Gjennomsnittlig støttebeløp er 320.000 kroner.
Styrk BSU
Det er en dramatisk og sosial utvikling når vi ser at førstegangsetablererne får det mye tøffere, sier Høyres Gunnar Gundersen og påpeker at boligen er nordmenns viktigste spareobjekt.
Han mener ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) må styrkes for å hjelpe unge som ønsker å kjøpe bolig.
– 320.000 kroner er mer enn det dobbelte av dagens maksbeløp i BSU, noe som bidrar til at unge blir mer avhengige av hjelp fra ressurssterke foreldre. Høyre har flere ganger etterlyst tiltak for å motvirke denne utviklingen, sier Gundersen og legger til at partiet flere ganger har foreslått å øke BSU-grensene.
– BSU er en viktig stimulans til spareatferd for unge mennesker i Norge.(ANB-NTB)
Les mer om: artikkelemnene