(Siste)

Det viser en ny undersøkelse fra Norstat.

Hele 8 av 10 svarer her at de i mindre grad eller ikke i det hele tatt vil få økonomiske problemer dersom den øker med tre prosentpoeng.

Samtidig viser undersøkelsen at neste halvparten (46 prosent) av landets boliglånskunder tror det blir en renteøkning i løpet av året.

– De fleste har god privatøkonomisk kontroll, selv om rentene skulle stige markant, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland (bildet) i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), som står bak undersøkelsen.

Ifølge undersøkelsen kommer 15 prosent at de i ganske stor eller svært stor grad vil få økonomiske vanskeligheter dersom lånet blir tre prosentpoeng dyrere.

Tilsvarende andel i fjor var 17 prosent.

– De som føler seg utrygge, bør benytte anledningen nå som renten er lav til å forberede seg på høyere lånekostnader. Start med en grundig gjennomgang av egen privatøkonomi. Årsskiftet er et godt tidspunkt for å gjøre opp status og lage budsjett for det kommende året, sier Osland.

– Ta gjerne kontakt med din rådgiver i banken, eller benytt deg av budsjettverktøyene som finnes i nettbanken. Ved å være i forkant står du vesentlig bedre rustet når renteoppgangen kommer.

Arbeidsledighet

Hver fjerde nordmann (26 prosent) mener at den økonomiske situasjonen blir bedre enn i fjor.

12 prosent mener den har blitt dårligere, mens 61 prosent oppgir at den økonomiske situasjonen er omtrent som i fjor.

Undersøkelsen viser videre at 95 prosent ikke frykter å miste jobben det nærmeste året.

Høyere rente

Selv om 46 prosent tror at renten kommer til å stige, er det likevel få som tror den vil stige med mer enn ett prosentpoeng.

43 prosent tror renten vil være uendret, men nesten ingen tror på redusert rente.

På spørsmål om hvordan låntakerne vil håndtere en renteoppgang på tre prosentpoeng, framkommer ulike strategier:

23 prosent sier de vil redusere det daglige forbruket, 11 prosent vil redusere sparingen, 9 prosent vil utsette planlagte investeringer og større innkjøp, mens 9 prosent vil snakke med banken for å komme til en avtale om endret nedbetalingsplan for lånet.

Svært få sier de vil be om hjelp fra familie og venner.

Fortsatt sparing

– Som følge av den internasjonale finanskrisen med etterfølgende statsgjeldkrise i en del europeiske land, har rentenivået de siste årene vært unormalt lavt. Vi må forberede oss på at renten etter hvert skal opp på et mer normalt nivå, sier Osland.

Undersøkelsen viser at rundt åtte av ti har så god økonomi at de kan sette av penger til sparing, og at de aldri er i en situasjon der de ikke har penger til å betale regninger eller avdrag når de forfaller.

Bare fire prosent sier at de er nødt til å bruke av sparepengene for å klare de daglige utgiftene.

– Den lave renten har gitt mange romsligere økonomi. De fleste av oss har også hatt en god lønnsutvikling de siste årene. Det er derfor ikke overraskende at så mange kan spare og så få har problemer med regninger og lånekostnader, sier Osland.

Undersøkelsen viser også at folk føler seg trygge på at de kan skaffe penger tilveie på kort varsel, dersom dette skulle være nødvendig.

30 prosent sier de kan skaffe tilveie mellom 100.000 og 500.000 kroner på kort varsel.

10 prosent sier de kan skaffe over 500 000 kroner.

– Mange har oppsparte midler eller trolig ubenyttet kreditt i sine rammelån som de kan benytte seg av, sier Osland.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ca 28 prosent av alle lån er gitt med pant i bolig nå er rammelån. (ANB)