(Nationen) Inntektene i landbruket er prisgitt vær, avlinger og markedsforhold. Med hyppige skifter mellom gode og dårlige avlingsår, vil inntektene svinge voldsomt. Med en jordbrukskonto kan bønder fordele inntekt og skatt over flere år, slik at det blir mer forutsigbart.
– Dette grepet vil ikke gi bedre inntekt til bonden totalt sett, men det kan redusere den økonomiske risikoen, fordi inntektene og skatteutgiftene vil svinge mindre fra år til år, sier Bjørn Gimming.
Skattegrep avgjøres i statsbudsjettet og er ikke et tema i jordbruksforhandlingene.
Forslaget om jordbrukskonto er derfor at av bondelagets innspill til statsbudsjettet for 2025.
Inspirert av tømmerkonto
Inspirasjon til jordbrukskonto er hentet fra skogbruket, der skogeierne har en ordning med tømmerkonto.
Skogeierne har normalt år med høy avvirkning og inntekt, og andre år helt uten hogst og inntekt. Overskuddet i driftsåret føres inn på en tømmerkonto, og inntektsføres og skattlegges med minst 20 prosent av saldo i året man hogger og hvert år framover. Hvor stor prosentandel av inntekten man ønsker å ta til beskatning utover dette, avgjøres av hver enkelt.
– Opplegget i skogbruket kan ikke overføres til jordbruket i sin helhet, men grunntanken om å jevne ut inntekt mellom gode og mindre gode år, vil være nyttig i jordbruket også, sier Bjørn Gimming.
En mer forutsigbar næring
De to siste årene ville mange bønder virkelig hatt nytte av en jordbrukskonto. Mange kornbønder hadde tidenes beste avlinger, og ditto inntekt, i 2022. De samme bøndene opplevde at tørke og regn ødela avlingene i 2023. I en så uforutsigbar næring, vil en utjevning mellom årene ta bort noe av risikoen fra den enkelte bonde.
Andre positive effekter av en jordbrukskonto, er muligheten for bedre pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet.
En jevnere inntekt vil forhindre at vedlikeholdsarbeid må utsettes, eller at bønder får store underskudd i år med mye nødvendig vedlikehold. I tillegg vil ordningen redusere effekten av plutselige endringer i kostnadsbildet for bonden, bedre likviditeten for bonden og gi jevnere skattebelastning – som vil føre til at mer av overskuddet på gården kan pløyes tilbake til landbruket, skriver bondelaget i sitt innspill.