Det viser prognoser etter sommerens tørke og flom som Landbruksdirektoratet har innhentet. Fristen for å søke tilskudd fra produksjonssviktordningen er først 31. oktober, så bildet kan endre seg.
Prognosene tilsier at tørkesommer tidligere i år, med påfølgende ekstremvær og flom, vil medføre i overkant av 6600 søknader om tilskudd fra produksjonssviktordningen.
Kostnadene er ventet å komme på rundt 560 millioner kroner.
I hele fjor sendte norske bønder inn sammen 1052 søknader om kompensasjon for produksjonssvikt, mens det i tørkeåret 2018 ble sendt inn 14.419 søknader om erstatning. Da ble det utbetalt i underkant av 1,8 milliarder kroner.
– Dette er prognoser, og mye kan fortsatt endre seg i løpet av høsten både med tanke på gjenværende vekstsesong og høsteforhold, understreker seniorrådgiver Grete Mari Sand i Landbruksdirektoratet.
Fakta om prognoser for avlingssvikt i 2023
Slik fordeler de ventede søknadene om tilskudd fra produksjonssviktordningen seg på fylkene.
Innlandet: 1853 ventede søknader
Oslo/Viken: 3864 ventede søknader
Vestfold/Telemark: 178 ventede søknader
Agder: 285 ventede søknader
Rogaland: 23 ventede søknader
Vestland: 50 ventede søknader
Møre og Romsdal: 0 ventede søknader
Trøndelag: 76 ventede søknader
Nordland: 70 ventede søknader
Troms/Finnmark: 220 ventede søknader
(Kilde: Landbruksdirektoratet)
Korn og grovfôr hardt rammet
– Det er ingen tvil om at dette vil gå utover hvor mye norsk mat vi vil klare på levere i år. Samtidig viser det hvor viktig det er at vi har en matvareberedskap. Neste storflom og tørkesommer kan bli enda verre, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) til NTB.
Produsenter av korn og grovfôr er særlig berørt.
Omfanget er størst i Oslo og Viken og i Innlandet som ble rammet av tørke og deretter flom. Her er det skader spesielt innen korn og grovfôr. Disse fylkene står for hele 86 prosent av ventede søknader.
Det ventes i tillegg en del søknader for grovfôr i Agder og i Troms og Finnmark som følge av tørke. Enkelte potetprodusenter, særlig i Innlandet, er hardt rammet av flom. Produsenter av mandelpotet ser ut til å være spesielt berørt.
I et «normalår» kommer det vanligvis inn 500 til 1000 søknader om tilskudd ved produksjonssvikt, skriver seniorrådgiver Sand i en epost til NTB: Årsaken til de høye tallene i år er «i hovedsak tørken på Sør- og Østlandet tidlig på sommeren, og flom som følge av ekstremværet Hans. I enkelte områder er skadeårsaken også en kombinasjon av disse. I tillegg har det vært tørt i deler av Troms og Finnmark», skriver hun.
Seks ganger normalen
Statsråden ble orientert om Landbruksdirektoratets prognose da han var på befaring i et tørkerammet Alta torsdag. Omfanget av søknader og kostnader for skadeåret 2023 er omtrent seks ganger høyere enn myndighetene ser i et normalår, påpeker han.
Regjeringen øker nå andelen av tilskuddet man kan få i forskudd fra produksjonssviktordningen til inntil 70 prosent for vekstsesongen 2023. I regelverket for produksjonssviktordningen ligger det i dag en mulighet for å kunne få utbetalt inntil 50 prosent av antatt tilskudd som forskudd.
– Mange bønder har presset økonomi og dårlig likviditet. Dette vil gjøre at de får en større del av pengene tidligere. Det har vært et innspill fra næringen som vi nå innfrir, sier Pollestad, som minner om at regjeringen har til hensikt å øke satsene i ordningen utover det som ble fremforhandlet i årets jordbruksavtale.
Samtidig blir dokumentasjonskravene i naturskadeordningen redusert. Dette gjelder for skader i forbindelse med flomhendelsene i august.
– 2023 har vært et vanskelig år for landbruket. Vi har hatt tørke og flom, noen steder har blitt rammet av begge deler. Og tallene er fortsatt usikre. De kan bli enda høyere, poengterer han.
Disse er rammet:
- Grovfôr (husdyr og salg): 2598 ventede søknader
- Korn og annet frø til modning: 3812 ventede søknader
- Poteter: 75 ventede søknader
- Grønnsaker: 46 ventede søknader
- Frukt: 62 ventede søknader
- Bær: 26 ventede søknader
– Disse foreløpige anslagene viser den alvorlige situasjonen flom og tørke har medført for norsk matproduksjon i 2023, poengterer leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag overfor NTB.
Landbruksdirektoratet innhenter prognoser fra Statsforvalterne, som i hovedsak baserer seg på tilbakemeldinger fra kommunene.
Enkelte embeter henter også inn vurderinger fra Norsk landbruksrådgivning (NLR), samt vurderer antall innkomne meldinger om produksjonssvikt. Direktoratet har også mottatt prognoser for forventet avling fra NLR for alle vekstgrupper, samt fra Felleskjøpet på korn.
Godt år for frukt
– Fruktprodusenter ser ut til å få et godt avlingsår. Noen områder i Vestland ble imidlertid hardt rammet av hagl i midten av juni, det ga store skader for enkeltprodusenter. Innen fruktproduksjon vil enkelte søknader også gjelde frostskader fra vinteren 2020/2021, heter det i meldingen til direktoratet.
– For grønnsaker og bær meldes det ikke om store avvik fra normalen, men enkeltprodusenter er berørt av flom og store nedbørsmengder. Prognosene tilsier videre at det vil komme en del søknader fra honningprodusenter, blant annet på grunn av utfordringer med lyngtrekket, skriver direktoratet.