Nationen/Toten Idag: – Budskapet er krystallklart, vi ber bare om ærlige tall. Det kan ikke være for mye å be om å måle bondens inntekt riktig. De kan hvis de vil. Det er spørsmål om vilje om de skal ta bondens reelle livssituasjon på alvor, sa Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukerlag foran de frammøtte ved Stortinget torsdag formiddag.
Blant dem var også et knippe Toten-bønder med Camilla Rostad, leder i Østre Toten bondelag, i spissen.
– Det er viktig for oss å si fra, og at norske matprodusenters budskap inn til myndighetene blir lagte merke til og forstått også blant forbrukerne. Den kampen vi i landbruket står i handler om rammebetingelsene for norsk matproduksjon. I et forbrukerperspektiv handler dette om å få norsk mat på bordet, sier Rostad.
Høring
Torsdag var det en muntlig høring på Stortinget, hvor bønder og andre organisasjoner kunne si sin mening om planen for å øke bøndenes inntekt. Før høringen startet hadde omkring 100 bønder møtt opp for å snakke med politikere og vise hva de mener om innholdet i stortingsmeldingen.
Størst kritikk har det vært av den såkalte «normeringen», som bøndene mener blåser opp inntektene og får det til å se ut som de tjener mer enn de gjør. Statsråden har forklart grepet med at ikke alle bønder utnytter inntektsmulighetene fullt ut.
– Det er foreslått at inntekta vår skal plusses på 20 prosent fordi vi bor på garden, før den sammenlignes med lønna i anfdre yrkesgrupper. En slik beregning av inntektsgrunnlaget i landbruket gir ikke bøndene mer å leve for, eller foireta nødvendige investeringer for å kunne drive effektivt, sier Rostad.
Under forklarer Nationen-kommentator Hans Bårdsgård hvorfor bøndene demonstrerte:
Saget ned forslag
Egil Chr Hoen, 1. nestleder i Bondelaget, intervjuet grisebonde Anne-Helene Sommerstad Bruserud utenfor Stortinget.
– Jeg stiller opp på denne markeringen fordi staten har foreslått en beregning av inntekta vår som blåser opp inntekta 20 prosent, for å få det til å ligne på andres inntekt. Det betaler ikke mine regninger, sa Sommerstad Bruserud.
– Det har ingenting for seg for oss bønder som skal produsere maten. Nå må staten vise at de mener at vi skal gjøre det, fortsatte hun.
Camilla Rostad i Østre Toten Bondelag forklarer at beregningsmodellene som er foreslått er en del av partenes forberedelser til de foreståense jordbruksforhandlingene mellom faglagene i landbruket og staten. Torsdagens høring gikk da på hvordan regjeringen har foreslått å beregne grunnlaget for bøndenes inntekt som utgangspunkt for de forestående forhandlingene.
– For oss i landbruket handler årets oppgjør om å få tettet inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper vi sammenlignes med. Dét må til om vi skal kunne innfri regjeringens mål om å øke norsk sjørforsyning fra 40 til 50 prosent av det totale matbehovet i befolkningen. Slik situasjonen er blitt, ser vi nå at det avvikles to landbruksvirksomheter i Norge hver dag. De unge kvier seg for å overta, og gå inn i ei næring som ikke gjør det regningssvarende å gjøre nødvendige investeringer, sier hun.
– Historisk dag
Det knytter seg også store forventninger til at årets landbruksoppgjør skal rette opp i det inntektsetterslepet bøndene argumenterer med at de har.
– Først og fremst vil jeg si at dette er en kjempestor dag for norsk landbruk, og også Norge. Det er en historisk dag at Stortinget skal behandle en stortingsmelding om at vi skal ha inntekt på et nivå som alle andre, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Han legger vekt på at Bondelaget er glade for at Stortinget at bøndene skal kunne forhandle med staten med et nytt tallgrunnlag, selv om de mener det er forbedringsmuligheter.
– Det opp til Stortinget å fatte gode, kloke vedtak om hvordan dette skal se ut lang tid framover, sier Gimming.
La fram plan
8. mars la landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) fram planen for hvordan bondeinntekten skal opp. Målet med opptrappingsplanen er at bøndene innen 2027 skal tjene cirka det samme som median-nordmannen. Median årslønn i Norge i 2023 var 608.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette er litt over inntekten til en industriarbeider.
Camilla har mange jern i ilden – det meste handler om mat
Regjeringen kom også med en plan for å få opp selvforsyningsgraden i Norge til 50 prosent. De setter mål om at norske bønder skal levere 90 prosent matkorn i et normalår.
– Produksjonen av frukt, grønnsaker, bær, korn, og poteter skal økes, var konklusjonen.
I tillegg vil de at den norske andelen i kraftfôr skal opp fra 55 til 70 prosent.
Regjeringens ambisjoner for selvforsyningen:
- Produksjon av frukt, bær, korn og poteter skal økes.
- Øke bruken av gress og beite.
- Større andel norsk kraftfôr.
- Øke andelen norskprodusert matkorn til 90 prosent.
- Norske råvarer i kraftfôr fra 55 til 70 prosent innen 2034.
- Vil at lokalmat skal omsette for 25 milliarder årlig innen 2035, og det skal legges fram en oppskrift for hvordan dette skal gjøres.
- Legge til rette for at produsentene kan ta i bruk ny teknologi, gjennom bruk av blant annet Bionova og investeringsvirkemiddel.
- Støtte opp om likeverdig og faglig kompetent rådgivningsapparat over hele landet.
- Ta initiativ til intensjonsavtaler mellom staten og ulike aktører om bruk av norske råvarer.
- Øke kunnskapen om innkjøpsregelverket i offentlig sektor for å legge til rette for økt kjøp av norske produkt.
- Legge til rette for økt produksjon av proteinråvarer til kraftfôr, både planteprotein og animalsk protein.
- Videreføre ordninga med prisnedskriving avnorsk korn.
Bøndene møter nye krav: – Vanskelig å se lys i tunnelen
Fysioterapeut verken hørte eller svarte – nå er det slutt
Tung tid for Thor etter brannen – så dukket Hilde opp
