Det ble meklet mange timer på overtid hos Riksmekleren. Fristen i frontfagsoppgjøret gikk opprinnelig ut ved midnatt fredag.
Frontfagsoppgjøret har i utgangspunktet en ramme på 3,7 prosent.
Resultatet inkluderer et generelt tillegg på 4 kroner, økning av overenskomstens satser og i tillegg får alle arbeidstakere innen tekstilbransjen et eget tillegg på 2 kroner.
– Vi har stått på for at vanlige arbeidsfolk skal sikres økt kjøpekraft. Nå får vi en lønnsramme som gir høyere lønnsvekst enn det som er forventet prisvekst. Det er en viktig seier for norske lønnsmottakere, sier Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum.
Mye å si videre
I alt var det varslet at 27.600 medlemmer i Fellesforbundet og 1.000 medlemmer i Parat kunne ha blitt tatt ut i streik, noe som blant annet ville ha rammet industribedrifter på Vestlandet hardt.
Utfallet av oppgjøret i frontfaget har mye å si for lønnsoppgjøret også i andre bransjer. Tanken med frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene.
Lønnsforhandlingene i industrien startet 9. mars. Mens arbeidstakerorganisasjonene har krevd økt kjøpekraft og har vist til stadig stigende priser, har Norsk Industri advart mot en lønnsøkning som vil gå ut over konkurransekraften.
Samtidig har Ukraina-krigen og sanksjonene mot Russland ført til prisøkninger og uforutsigbarhet. Teknisk beregningsutvalg, som legger fram nøkkeltall i forkant av lønnsoppgjørene, oppjusterte like før forhandlingene den ventede prisveksten til 3,3 prosent.
Nærmet seg
Tidligere på kvelden var riksmekler Mats Ruland fortsatt optimist.
– En mekling har ulike faser der det i perioder er enklere og vanskeligere. Oppløpet i en mekling er alltid vanskelig, og vi er i den fasen nå. Det påvirker dynamikken i meklinga, sa han.
– Mer står på spill og det blir satt mer på spissen, i tillegg er partene slitne, men jeg opplever at det har vært jobbet godt hele veien og gjort gode forsøk på å finne løsninger.
Ved 21-tida var det ennå ikke lagt fram noen skisse.
– Det er noen elementer som fortsatt må på plass for å få en løsning, sa Ruland da.
Det har vært hyppig møtevirksomhet i løpet av fredagen, og riksmekleren håpet å unngå en ny natt med forhandlinger. Det slapp han altså.
Optimistisk tone
Leder for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, var optimistisk da han møtte NRK tidligere fredag ettermiddag.
– Nå ser jeg virkelig en mulighet for at vi kan bli enige, sa Norsk Industri-leder Stein Lier Hansen til kanalen.
– Det har vært en positiv utvikling den siste tida, sa Lier-Hansen.
Partene har sendt brev til Statsministerens kontor, hvor de ber om støtte til å løse en floke knyttet til etter- og videreutdanning, opplyser kilder til VG. Statsministerens kontor vil ikke bekrefte eller kommentere dette overfor NTB.
Vanskelig bakteppe
Utfallet av oppgjøret i frontfaget har mye å si for lønnsoppgjøret også i andre bransjer. Tanken med frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene.
Lønnsforhandlingene i industrien startet 9. mars. Mens arbeidstakerorganisasjonene krever økt kjøpekraft og har vist til stadig stigende priser, har Norsk Industri advart mot en lønnsøkning som vil gå ut over konkurransekraften. Samtidig har Ukraina-krigen og sanksjonene mot Russland ført til prisøkninger og uforutsigbarhet.
Teknisk beregningsutvalg (TBU), som legger fram nøkkeltall i forkant av lønnsoppgjørene, oppjusterte like før forhandlingene den ventede prisveksten til 3,3 prosent.
Dette er ikke første gang meklingen går på overtid: I 2020 meklet partene 23 timer på overtid før de ble enige. Det var sist streik i frontfagsforhandlingene i 1996.