For fem år siden viste vekta 95 kilo. Da bestemte Jerzy Pecak seg for at nok er nok, og snørte på seg løpeskoene.
– Første januar 2015 løp jeg mine tre første kilometer, som nesten drepte meg, forteller han.
Nå er målet to maraton i året – et på våren og et på høsten. Løper han mindre enn ti kilometer på trening, tenker 45-åringen at det er kjedelig.
– Folk sier at jeg begynte med løping på grunn av 40-årskrisa. Men for meg handlet det om vekt, sier Pecak.
Kiloene forsvant forholdsvis raskt. Da kom motivasjonen til å bli stadig bedre; å løpe raskere og lengre enn før.
Nå er han over i det han kaller tredje fase, hvor løpingen er blitt en slags avhengighet.
– Det er som narkotika. Jeg visste ikke at det skulle bli så ille for meg, ler han.
Eina SK skal bruke 100.000 på å utrede ny hall ved Thune skole
Løper 200 kilometer i måneden
I løpet av de siste årene har han løpt maraton blant annet i Oslo, Stockholm, København og Warszawa.
Målet er å trene seks dager i uka, og i snitt løper han rundt 200 kilometer hver måned, forteller Pecak.
– De profesjonelle løper opp mot 200 kilometer i uka, men da jobber de ikke ved siden av, sier han.
Selv jobber 45-åringen fulltid hos Profil Grafisk i Kolbu. I tillegg følger han opp tvillingene på 11 år, som han har sammen med kona Magdalena Bak.
De to jobber også sammen, og Pecak får ikke rost henne nok for støtten i alt han driver med.
– Jeg må takke Magdalena og tvillingene. Uten familien hadde det vært umulig å få til, sier han.
Arrangerte vellykket testløp
Drømmen er nå å arrangere sitt eget løp på hjemmebane i Totenvika. Og når det skal gjøres, må det gjøres ordentlig.
Under alle løpene han har deltatt i har Pecak sugd til seg så mye kunnskap som mulig om hvordan arrangere store langdistanseløp, og logistikken er ikke til å kimse av.
Sponsorer, frivillige, løypetrasé, tidtaking, drikkestasjoner og et lass med andre praktiske ting må på plass. Pecak er imidlertid alt godt i gang med planlegginga av sitt eget hjertebarn.
Forrige helg arrangerte han testløp sammen med kona, barna og en venn fra Gjøvik Friidrettsklubb som han også selv er medlem av.
Her fikk de konstatert at det burde være mulig å gjennomføre et større løp med flere deltakere neste vår. Da ser han for seg fem- og tikilometer, halvmaraton og et barneløp.
– Vi må starte bra, men forsiktig. Det er et bra løpemiljø her, og vi har fått veldig positive tilbakemeldinger på at mange kan tenke seg å være med på et slikt løp. Når vi setter en dato ser vi hvor mange som melder seg, sier Pecak.
Fra meteorologi i Polen til grafisk design på Toten
Før han flyttet til Toten for femten år siden jobbet Pecak som meteorolog på en værstasjon knyttet til et universitet i Polen.
I fire sommere før flyttinga jobbet han som sesongarbeider hos en lokal bonde, og det ble etterhvert vanskelig å stå med ett bein i Norge og ett i Polen, forteller 45-åringen.
Avgjørelsen om å flytte permanent til Toten var ikke lett, men Pecak kom til at han en gang måtte bestemme seg.
– Det var et vanskelig valg. Jeg holdt døra åpen for å komme tilbake hvis det ikke ble så bra i Norge som jeg trodde, men etter femten år kan jeg vel si at det gikk bra, smiler han.
Toten HK mistet årets to største inntektskilder: Taper 1,3 millioner kroner
Tilfeldigheter og bekjentskaper gjorde at han etterhvert ble ansatt i større og større stilling hos Profil Grafisk framfor å fortsette som gårdsarbeider.
Etterhvert har han også tatt svennebrev som profileringsdesigner, og i dag er han altså i full jobb hos Kolbu-bedriften ved siden av løpetreninga.
– Løping er den enkleste idretten. Du trenger et par sko, og så er det bare å løpe. Jeg begynte uten noe treningsprogram, og bare løp når jeg hadde tid, forteller 45-åringen.
