«For oss handler det om livet, om barna våre og framtida»

Det bråker høylytt et sted bak kamera. På storskjermen i Raufoss industripark begynner Oleksij Reznikov å flakke med blikket. Tilhørerne på Industrikonferansen kjenner plutselig veldig på at opptaket av den ukrainske forsvarsministeren er gjort på ukjent sted i ei krigssone.

Heldigvis blir det stille, og Reznikov fortsetter med å takke Nammo og ansatte på Raufoss for at de produserer raketter, forsvarsmateriell og ammunisjon.

«For oss handler det om livet, om barna våre og framtida. For dere handler det også om at Ukraina i dag er Vestens forsvarslinje mot Russland», konstaterer Reznikov, og får applaus fra nær 170 mennesker samlet et steinkast fra den ene av fire ammunisjonsprodusenter i Europa.

De åtte siste månedene har den hjemlige kritikken av norsk forsvarsindustri stilnet. Den vestlige verden står sammen mot Putins invasjon av Ukraina og energikrigen som vanskelig kan ha annen hensikt enn å skape destabilisering i øvrige land. Det er mindre vanskelig å tenke på at Norge og Nammo produserer våpen for å forsvare ukrainerne og oss selv, enn at de samme produktene kan benyttes til å opprettholde brutale regimer.

På Industrikonferansen forteller Nammo-direktør Morten Brandtzæg om en etterspørsel som har gått fra sju milliarder over seks år, til to milliarder bare i år. 200 nye ansatte har det blitt de siste åra.

– Jeg tror samfunnet vårt fungerer best hvis vi får lov å være industri og politikere får lov å være politikere, sier Brandtzæg, mens han deler grunntankene i sin oppskrift for å lykkes med utvikling og bli verdens beste i sitt fag, uansett om man driver produksjon i et land med høye lønninger, på et lite sted med dårlige veier.

Det er der økosystemet i Raufoss industripark er unikt. Her har man forskning, innovasjon, effektiv og god produksjon. Dessuten kan de bare ringe opp til Anita Hager og robotingeniørene i Intek når det er spørsmål om noe faktisk kan produseres smartere med ny teknologi.

Det er her Hexagon Ragascos Skjalg S. Stavheim kan viser fram den nye komposittbeholderen som snakker til eieren gjennom en app, og si rett ut at det må være et mål å øke markedsandelen her i verden fra to til fire prosent. Altså 1,1 milliarder beholdere ut av produksjonslinjene i industriparken.

Av samme grunn var det her næringsministeren startet dagen før han måtte haste av sted til grilling om strømstøtten i Stortinget. Om han ikke hadde hatt det så travelt, kunne statsråden hørt Stavheim fortelle at kombinasjonen av alle ting nå treffer industrien midtskips. At direktøren frykter for innovasjonsevnen, at strømregninga i forrige måned var høyere enn hele fjoråret til sammen, og at en forespeilet fastpris på oppunder ei krone er altfor mye for å ikke gå ut over konkurransekraften for de som jobber døgnstøtt med å redusere AS Norges handelsunderskudd.

– Men, jeg kommer tilbake, vi har mye å snakke om, konstaterte Jan Christian Vestre, før han dro fra Industrikonferansen. Da hadde næringsministeren nettopp lovet at industrimiljøet i den lille bygda som leverer deler til store deler av verden, vil bli av de viktigste premissleverandørene når regjeringen skal jobbe fram sin norske oppskrift på hvordan møte den fjerde industrielle revolusjon.

Det er svært spennende for industriparken, der man nettopp har fått på plass en gigantisk reguleringsplan som åpner for å utvide miljøet med nye fabrikker, aktører og arbeidsplasser. Raufoss-bedriftene er klare for å ta ansvar i reindustrialiseringen av Norge.