Åtte måneder etter ekstremværet Hans' herjinger, hvor det ble dratt mye avløpsvann og gjødsel ut i Mjøsa, frykter eksperter nå at Norges største innsjø kan få utfordringer i sommer.
– Når det blir varmt kan vi få oppblomstring av blågrønnalger i Mjøsa, på grunn av den økte mengden fosfor fra avløpsvann og jordbruksarealer som havnet i innsjøen under uværet Hans, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro i en pressemelding.
Blågrønnalger kan være giftige, og gjøre vannet uegnet for bading.
Regjeringa har sendt på høring en ny gjødselbruksforskrift, der hensiktenen er å redusere bruk av fosforholdig gjødsel. Statsforvalteren i Innlandet vil også sende på høring regionale miljøkrav etter jordloven, som vil bidra til å redusere tilførsler av fosfor og andre næringsstoff fra jordbruket. Begge regelverken vil dessuten ha krav knyttet til flomutsatte områder.
Frykter langvarige problemer
Under uværet og flommen ble avløpsnettet rundt Mjøsa overbelastet. Urenset avløpsvann med mye fosfor rant derfor rett ut i elvene og videre til Mjøsa. I tillegg ble gjødsel og partikler fra dyrket mark skylt ut i innsjøen.
Målinger som Norsk institutt for vannforskning (Niva) har foretatt for Miljødirektoratet anslår at innholdet av fosfor i Mjøsa er 10 prosent høyere nå enn før uværet.
– Det tar fem til seks år til alt vannet i Mjøsa er skiftet ut. Dermed blir fosforet værende i mange år i innsjøen. Med et stadig varmere klima er det grunn til å frykte at fosforet kan gi økt algevekst og miljøproblemer gjennom flere varmeperioder fremover, sier Hambro.
Overvåker
Hun legger til at erfaringene etter ekstremværet i fjor aktualiserer behovet for å oppgradere ledningsnett og avløpsrenseanlegg, slik at disse ikke påvirkes av store nedbørsmengder i framtida.
Hambor forteller at de store innsjøene i landet overvåkes, og Mjøsa er overvåket siden 1970-tallet. Her følger Niva med på vannkvalitet, artsmangfold og tilstanden til økosystemet i innsjøen.
– Langsiktig og systematisk miljøovervåking gjør det mulig å vurdere de økologiske konsekvensene av ekstremvær og storflom, sier Hambro.
Bedt om å lage plan
I fjor sommer gikk Niva, Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver og Statsforvalteren i Innlandet sammen om en oppfordring der de ba kommunene rundt Mjøsa om å legge en plan for en eventuell oppblomstring av såkalte cyanobakterier.
I juli 2019 og 2021 oppsto det markante oppblomstringer av cyanobakterier i strandnære områder rundt store deler av Mjøsa.
Det er varmere overflatevann som får skylda for at algen har blomstret opp igjen de siste årene.
– En annen mulig årsak kan være høy tilførsel av fosfor fra lokale elver etter flere kraftige nedbørsepisoder i juni, etterfulgt av godvær og økt temperatur i juli. Klimaendringene vil kunne gi økt hyppighet av slike værforhold og kan derfor øke både næringstilførsler og forverre effektene av disse, skriver partene i infoskrivet til kommunene.
Asle Økelsrud i NIVA på Hamar sier at det er kommunenes ansvar å ta prøver av vannkvaliteten i Mjøsa. Disse sendes inn til Nivas kontorer i Oslo for analyse.
– Da ser man om det er noe toksiner i vannet, altså om det er produsert giftstoffer, sier Økelsrud.
Han sier at også privatpersoner kan ta vannprøver i Mjøsa. Han viser til en app som heter Blooming Algae der man kan rapportere inn etter at man har tatt en prøve.