(Nettavisen:) Prisveksten i Norge er nå oppe på hele 6,3 prosent, det høyeste nivået siden 1988. Faktisk er den reelle prisstigningen – inflasjonen – på 8,2 prosent hadde det ikke vært for strømstøtten.
Husholdningene tynges nå både av høyere matvarepriser og fortsatt høye drivstoff- og strømpriser. I tillegg er rentene på vei oppover.
Prisveksten i juni er langt høyere enn det partene i arbeidslivet har lagt til grunn (se lenger ned). Men Cekov har også en god nyhet til husholdningene: Nordea tror den totale inntektsveksten fra 2021 til 2022 blir en god del høyere enn lønnsrammen i år på 3,7 prosent.
Opp mot 4,5 prosent
– Ja, vi tror på en samlet lønnvekst på mellom 4 og 4,5 prosent, og den kan bli enda høyere. En ting er den sentrale rammen for frontfagene, men vi har også lokale tillegg på arbeidsplassene, og mange bytter jobb. Det er en god etterspørsel etter arbeidskraft.
– Jeg mener nå at 4,5 prosent er et rimelig anslag. I beste fall kan norske husholdninger få en sideveis utvikling i kjøpekraften, men noe nedgang ligger det an til, sier han.
– Vil en nedgang i kjøpekraften i år få noe å si for lønnsoppgjøret neste år?
– Lønnsoppgjør er jo litt «gjort er gjort». Og vi legger fortsatt til grunn 4 prosent i lønnsvekst neste år og en prisvekst på 3 prosent, svarer Cekov. Med andre ord, en reallønnsnedgang på 1 prosent i år kan fort være tatt igjen neste år.
Faller til høsten
Den andre hyggelige nyheten for husholdningene er at Nordea og Cekov tror den høye prisveksten vil avta utover i året. I juli kan den stige til 6,5 prosent, men en grov spådom nå er rundt 5 prosent som gjennomsnittlig vekst fra 2021 til 2022.
– Strøm- og energiprisene begynte særlig å øke etter sommeren i fjor, og vi tror den samlede prisveksten begynner å avta fra og med august. Men til tross for strømstøtten vil prisene fortsatt holde seg på et høyt nivå, sier Cekov.
Partene i arbeidslivet legger stor vekt på hva det tekniske beregningsutvalget (TBU) kommer med av anslag. Og utvalget ventet i mars en gjennomsnittlig prisvekst fra i fjor til i år på 3,3 prosent. Det ga en ramme for de såkalte frontfagene på 3,7 prosent.
Overrasket
Junitallene for prisveksten overrasket ekspertene. Nordea Markets ventet en årsvekst i juni på 6 prosent, noe mer enn konkurrentene i DNB Markets (5,7 prosent). Matvareprisene økte i juni, og det er uvanlig.
– Vi var litt overrasket over at drivstoffprisene steg så mye. Vi trodde på en økning her på 6 prosent, men fasiten ble nesten 13 prosent. Strømprisene svinger mye, og fasiten ble en marginal økning fra juni til juli.
– Og så overrasket matvareprisene med en uvanlig økning i juni, og de skal helt sikkert videre opp i neste måned, sier makroanalytiker Dane Cekov i Nordea Markets til Nettavisen.
Kjempeøkning
Handlekurven til Nettavisen viser hele 16-17 prosent økning for rundt 30 utvalgte matvarer, men det kan roe seg ned utover måneden.
– Hvor mye tror dere matvareprisene stiger med?
– Vi venter en nokså moderat økning på 5 prosent, men den kan overraske ved å bli høyere, svarer Cekov.
Han peker på at det var særlig matvareprisene, transporttjenester og hotell- og restaurantpriser som trakk opp prisveksten i juni. Nordea tror disse prisene kan øke ytterligere gjennom sommeren.
Cekov og kollegaene tror også på høyere flypriser i neste måned på grunn av veldig høy reiseaktivitet i juli, kaos i Europa og streiken i SAS. Det er også god etterspørsel etter hoteller og restauranter, som totalt utgjør 6 prosent av den norske konsumprisindeksen.
Høyere importpriser
De norske prisene steg i juni mindre enn prisene på varer og tjenester vi kjøper fra utlandet, importprisene. Cekov sier det er litt overraskende at importprisene dempet veksten, det var særlig de norskproduserte varene som steg.
– Men vi tror importertprisene kan stige mer. Det skyldes den svake norske kronen og prisøkninger ute. Den importerte prisveksten driver underliggende prisstigningen opp, det samme gjør lønnsveksten her hjemme.
– Det er press på lønningene og et stramt arbeidsmarked, det er en av hovedårsakene til at Norges Bank i juni oppjusterte sine renteprognoser. Prisstigningen betyr ikke alt, men er en av de viktigste faktorene for renten, sier Cekov.
Langt over
Norges Bank styrer sin rente- og pengepolitikk etter den underliggende prisveksten i samfunnet: kjerneinflasjonen. Her ser man bort fra de svært svingende energiprisene og avgiftsendringer. Jo høyere denne prisveksten er, jo høyere er faren isolert sett for kraftigere renteøkninger.
Det langsiktige prismålet er 2 prosent. Sentralbanken regnet selv med en kjerneinflasjon i juni på over 3 prosent, men at den kan stige til over 4 prosent i august. Det kan legge ytterligere press på rentene.
– Vi tror Norges Bank holder seg til planen og øker styringsrenten i august til 1,5 prosent. De var veldig tydelig på det under rentemøtet i juni. Foran det ordinære rentemøtet 23. september kommer det nye beregninger, og vi kan utelukke at det setter ytterligere press på rentene, sier Cekov.
Nordea Markets mener likevel det er for tidlig å konkludere med om Norges Bank kliner til med nok en økning på 0,50 prosentpoeng i september. Men den første økningen på 0,25 prosentenheter kommer allerede i august.
5 prosent boliglånsrente
Nordea Markets tror styringsrenten innen utgangen av 2023 er oppe på 3,25 prosent. I så fall vil en typisk boliglånsrente ligge på rundt 5 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i dag. Usikkerheten i Europa og energikrisen taler for en lavere rente, uventet høy prisvekst her hjemme for høyere renter
Den underliggende prisstigningen fra juni 2021 til juni 2022 på 3,6 prosent er nå nær det høyeste som er målt (3,7 prosent) siden disse målingene startet i 1995. Den rekorden kan bli brutt i juli og august.
Rentekomiteen i Norges Bank setter sluttstrek for sine vurderinger fredagen før rentemøtene, altså 17. september. Da har sentralbanken blant annet fått med seg inflasjonstallene for august (offentliggjøres 10. september).