Torsdag la helseministeren fram sine forventninger til kommunenes helse- og omsorgstilbud for 2023.
Mange er urolige over strammere budsjetter. De spør hvordan lovpålagte oppgaver skal balanseres når potten krymper, innledet helse- og omsorgsministeren.
– Jeg må være ærlig på at det er en krevende økonomisk situasjon vi står i nå. Kommunenes handlingsrom er redusert, medga Kjerkol (Ap).
Talen ble holdt under den nasjonale helsekonferansen til kommuneorganisasjonen KS.
Store utfordringer i Vestoppland
OA har i flere saker denne vinteren omtalt utfordringer i helse-Innlandet. Blant annet var det for bare én uke siden nødvendig å høyne beredskapen i Østre Toten på grunn av store bemanningsutfordringer og mye fravær.
I hjemmetjenesten var det da 30 prosent sykefravær.
– Hensikten med å øke beredskapsnivået er å kunne gi økt utholdenhet for tjenestene i en situasjon som kan vare over lengre tid, ved å redusere oppgaver og tjenester, sa Gry-Hege Strandbakke, assisterende kommunalsjef for helse, til Toten Idag.
OA har også omtalt hvordan pasienter blir liggende i gangene på sykehuset fordi kommunene ikke klarer å ta imot dem.
– Vi har tidligere hatt lite problemer med det, men de siste ukene har det endret seg. Og spesielt nå på nyåret, sa medisinsk avdelingssjef Anne Kristine Fagerheim Skaug for en uke siden.
– Vanskelig å planlegge
Kjerkol påpekte at kommunene delvis sliter med det samme som sykehusene. Prisstigningen er utfordrende, og renteøkningen påvirker økonomien. Det gjør det vanskelig å planlegge. Året 2023 starter med betydelig usikkerhet, fortsatte hun.
– Vi skal ikke bare gjøre tingene riktig. Vi skal gjøre de riktige tingene. Da må vi prioritere, sa Kjerkol.
Et hovedpoeng i talen var at det er den offentlige helsetjenesten som må vektlegges.
– Ressursene skal brukes på gode helse- og omsorgstjenester for alle fremfor private tilbud som treffer få, sa Kjerkol.
Vil unngå vikarstafetter
Offentlige helsetjenester skal bli den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkene. Slik vil Kjerkol unngå «vikarstafetter» og «glideflukt til lettbeinte, kommersielle aktører».
– Da må de som jobber i tjenesten, merke at vi satser på dem. Lytter til dem, sa hun.
Hun viste til prosjekter som er i gang:
- Tørn. Et opplegg som handler om organisering av oppgaver i helse og omsorg.
- Jobbvinner. Et prosjekt for å rekruttere og beholde fagfolk.
- Menn i helse. Et program der menn kan ta fagbrev innen helsefag.
Krever storrengjøring i eldreomsorgen
Tilbudet til eldre har fått mye oppmerksomhet de siste par ukene. Særlig i lys av «Brennpunkt»-dokumentaren på NRK. Fagforbundet ba onsdag om politisk handling og en storrengjøring i eldreomsorgen.
Også andre medier har fortalt om pleietrengende som ikke får plass på sykehjem. Eller om hvordan pårørende opplever belastningen.
Store endringer i samfunnet gjør det nødvendig med en reform i eldreomsorgen, sa Kjerkol. De pårørende skal være trygge på at fellesskapet stiller opp, understreket hun.
– De som har behov for heldøgns tjenester, skal få det i eget hjem eller i institusjon, sa hun.
Topp tre-prioritering
Neste uke legger Helsepersonellkommisjonen fram sine anbefalinger. De har sett på hvor mange fagfolk Norge vil trenge fram mot 2040 og hvordan man skal håndtere flere pleietrengende og økt behov.
Skal kommunene tilby gode tjenester, må staten være med å peke ut en retning, påpekte Kjerkol.
– I en tid hvor vi ikke kan gjøre alt, har regjeringen derfor prioritert: Fastlegeordningen, psykisk helse og rus, og en trygg, aktiv alderdom, sa hun.
Hun trakk også fram god ledelse og samhandling mellom nivåer som en viktig nøkkel. Disse temaene blir sentrale i nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kommer senere i år.
– Samhandling mellom sykehus og kommuner skal under lupen sånn at pasientforløpene blir bedre, i alle ledd, sa Kjerkol.