(Nettavisen) Det var en litt forundret svenske som dukket opp på scenen til NVEs årlige konferanse for hele kraftbransjen i forrige uke.
– Jeg hører på dere her i dag, og skjønner at dere trenger ren kraft som tar lite plass … Hvis noen trenger noen innspill, kan de komme til meg, sa han til latter fra salen.
Carl Berglöf var egentlig der for å snakke om noe helt annet, men klarte ikke å dy seg. Han jobber i den svenske bransjeorganisasjonen Energiforetagen Sverige, som jobber med alle typer kraftproduksjon, inkludert kjernekraft. Her gir nå Sverige full gass.
Bør ikke gjøre det, må gjøre det likevel
I løpet av dagen ble det snakket om at Norge trenger mye mer strøm på veldig kort tid. At Fosen-saken nærmest bare er starten når det kommer til konflikten mellom fornybar energiproduksjon, natur og samiske rettigheter.
I en debatt på scenen ble det understreket at det var vanskelig å se for seg at man fikk nok fornybar kraft uten at det gikk på bekostning av samiske rettigheter. Noen påpekte at argumentene mot nesten alle nye vindkraftprosjekter var så sterke at det var lett å tenke at alle prosjekter skulle få avslag.
Men så var det dette med at man må ha mer fornybar kraft, da, som kraftbransjens lobbydronning Åslaug Haga i Fornybar Norge påpekte.
Fra bra og billig, til dyrt og dårlig
Det ble snakket helt åpent om at dagens selvfølgelighet om at det er strøm i kontakten, ikke var så selvfølgelig fremover:
– Vi er sannsynligvis det landet i Europa som er minst opptatt av effektbalanse. Vi har hatt masse vannkraft. Vi er veldig vant til at vi ikke får effektknappet i Norge, men det kan vi få, sa Tom Tellefsen i Statnett.
Effekt er hvor mye strøm som produseres til enhver tid (tenk på motoren på en bil), mens vi i Norge normalt har snakket mest om nok energi til å komme gjennom vinteren (tenk størrelsen på bensintanken på den samme bilen).
Hvis det ikke er nok effekt, er det ikke er nok strøm tilgjengelig til alle når de trenger den mest.
Han spurte salen full av strømselskaper om hvor mange som hadde planer for å håndtere en slik situasjon. Det var forbausende stille.
Statnetts mann sa de «trenger» at mange flere bedrifter enn i dag kan tilby å stenge ned driften i perioder for å holde strømnettet i gang.
Staten forbereder nå bedriftene på at de i fremtiden bare kan produsere når en klarer produsere nok strøm.
Dette problemet kommer på toppen av at strømnettet mange steder i Norge allerede er fullt.
Det store problemet med sol og vind
Det er ikke helt åpenbart hvorfor det blir slik. Kan man ikke bare bygge mer strømproduksjon for å løse problemet?
Tidligere på dagen hadde NVE lagt fram en tykk rapport. Overskriftene i mediene var enkle: Nye analyser viste at strømprisene ville holde seg høye i lengre tid enn man tidligere har trodd. 80 øre pluss moms i snitt fram til 2030.
Det virkelige spennende med rapporten nådde ikke overskriftene: NVE er nemlig bekymret for konsekvensene av å bygge mer vind og solkraft – og kanskje spesielt store mengder havvind.
De advarer samtidig om en kraftig økning i nettleien.
Én ting er viktigere enn alt annet
For å forstå hvorfor de er bekymret, må vi ta et lite skritt tilbake:
Det aller viktigste du må forstå om strømnettet, er at det alltid – i hvert eneste sekund – må produseres like mye strøm som det forbrukes.
Når termostaten på panelovnen din slår til, må et vannkraftverk slippe litt mer vann gjennom turbinen. Når termostaten kutter ut, må produksjonen reduseres.
Tradisjonelt har dette vært lett: I Norge har vi produsert nesten all strømmen med vannkraft som enkelt kan justeres som vi vil (regulerbar). I tillegg har vi vært koblet til andre land som har produsert masse stabil strøm fra kull- og kjernekraftverk.
Ikke for mye, ikke for lite – men akkurat passe
De siste årene har det derimot kommet inn mye mer sol- og vindkraft. Dette kalles uregulerbar kraft. Det betyr enkelt at været styrer hvor mye strøm som produseres, ikke behovet.
Solcellene produserer når det er nok lys, og produksjonen varierer med skydekket. Vindturbinene lager mye strøm når det blåser mye, lite når det blåser lite – og ingenting når det er vindstille.
Så langt har dette vært veldig enkelt for Norge å håndtere: Vi har vannkraften som kan tilpasse seg både forbruket, og den ujevne produksjonen.
Problemet blir derimot betydelig større jo mer sol og vind som installeres.
– En større andel uregulerbar kraftproduksjon vil gi utfordringer for driften av kraftsystemet. Raske endringer i produksjonen kan gjøre det krevende for de som drifter kraftsystemet å opprettholde øyeblikkelig balanse mellom forbruk og produksjon, skriver NVE.
Det siste året har det mange ganger vært mye mer produksjon av uregulerbar strøm, enn forbruk over litt tid. Det er derfor du plutselig har begynt å oppleve minuspriser. Det betyr at produsentene må betale deg som kunde for å få deg til å bruke opp strømmen.
I sommer måtte tyske og nederlandske kraftprodusenter i perioder betale 6 kroner per kWh strøm de produserte. Hele poenget med så lave priser er å tvinge produsenter til å skru av produksjonen sin.
NVE viser til et av mange eksempler fra i sommer:
– Midt på dagen kollapset prisen, noe som ga en kraftpris på -500 EUR/MWh i Nederland mellom klokken 13 og 16. Dette er minsteprisen på kraftbørsen. Hovedårsaken til priskollapsen var en periode med stort overskudd av uregulerbar kraft i både Nederland og Tyskland midt på dagen, skriver NVE.
Men kort tid etter var prisen igjen tilbake til rundt én kroner per kWh:
– Når produksjonen fra solkraft avtar mot kvelden, må annen produksjon skaleres opp. Den regulerbare produksjonen i Tyskland skalerte opp med omtrent 5 GW etter klokken 19. Siden den regulerbare produksjonen har høyere marginalkostnad enn fornybarkraft, øker også kraftprisen, påpeker de.
De lave prisene smittet over til Norge. Alle de som har installert solceller på taket i Sør-Norge, kunne konstatere at når deres dyrebare investering produserte mest strøm, så var det ingen som ville ha den. Når sola gikk ned og prisene gikk opp, var det ingen strøm å selge.
NVE tror at denne typen hendelser vil bli mye mer vanlig i årene som kommer, rett og slett fordi vi skal bygge mer av den produksjonen som har skapt problemet i utgangspunktet.
Så kan man spørre om hvorfor det produseres strøm, selv om en må betale for å selge den. NVE forklarer det veldig enkelt med at subsidieordninger.
«En stor andel av solkraften som er bygget ut i Nederland har langtidskontrakter for levering av kraft. Dette gjelder også mye annen fornybar kraftproduksjon i Europa, som ofte har blitt bygget ut med støtteordninger som skjermer dem for prissignalene i markedet. Manglende eksponering for kraftprisen i markedet svekker insentivene til å redusere produksjonen i timer med negative priser.»
En må ha full backup
Et minst like stort problem dukker opp i perioder hvor det er høyt strømforbruk, men lite vind- og sol. Dette kalles «
Jo større andel av strømnettet som er sol og vind, jo større blir dette problemet. For hvis man i enkelte perioder har for mye strøm fra vind- og sol, hva gjør man når det ikke er noe vind og sol som kan produsere?
Svaret er åpenbart enkelt: Man må ha en backup stående klar.
– For å håndtere ubalanser i kraftsystemet, må systemansvarlig (Statnett, red.anm.) aktivere reserver i reservekraftmarkedet. Disse reservene fungerer som en slags forsikring som systemansvarlig kan aktivere ved behov. Disse reservene må betales for å være tilgjengelige. Denne kostnaden må systemansvarlig betale, og dermed tilfaller den til slutt alle brukere av kraftnettet. Mer sol og vindkraft vil øke behovet for reserver, og kan dermed også gi høyere kostnader, skrive NVE.
Oversatt: Nettleien din skal dekke kostnadene for å ha stående kraftverk klare som kan dekke opp når sol og vind svikter.
Systemkostnader: Eksplosjon
Dette er ikke snakk om småbeløp. Ifølge NVE har kostnadene for dette i EU nesten tredoblet seg på fire år – fra omtrent 2,6 til 7,3 milliarder euro.
Det tilsvarer 86 milliarder kroner i år – mer enn det dobbelte av Norges bistandsbudsjett i 2023.
Og jo mer sol og vind som bygges for å dekke kraftbehov, jo mer backup-kapasitet må stå klar.
Det er ingenting som er dyrere enn store investeringer og lønnskostnader som ikke brukes til noe. Disse kraftverkene må derfor kreve skyhøy pris for å dekke alle kostnadene for tiden de ikke produserer noe.
Og så kommer nøkkelsetningen som forklarer hvorfor Statnett vil at bedrifter skal kutte produksjonen i perioder:
– Mer fleksibelt forbruk som responderer på prissignaler i markedet vil kunne bidra til å begrense denne kostnadsøkningen.
Hvis industrien kutter produksjonen i de timene, dagene eller ukene hvor det er høyt forbruk og lite vind, kan man altså unngå at det bygges masse backup-strømproduksjon som står ubrukt mesteparten av tiden.
Så blir spørsmålet: Hvor høy pris vil en bedrift kreve for å stenge ned produksjonen et par ukers tid?
På litt sikt ser NVE for seg at batterier og hydrogenproduksjon skal kunne ta unna mer av overproduksjonen, og brenning av hydrogen i gasskraftverk skal fungere som backup.
Utover at det er dyrt å ha disse fabrikkene stående ubrukt i perioder hvor det ikke er overskudd med strøm, mister man rundt halvparten av energien i konverteringen fra vindkraft via hydrogen – og til brenning.
Batterier er mer effektive, men ekstremt dyrt.
Kraftig stikk til havvind
Hvis alle ulempene som kommer med overgang til stadig mer vind og sol i kraftsystemet skal være verdt det, må i det minste poenget være at den fornybare kraftproduksjonen er veldig billig.
Vind på land fremheves for tiden som den billigste nye måten å produsere strøm på – riktignok før man tar høyde for alle ulempene.
Men de virkelig store nye kraftmengdene har regjeringen bestemt at skal være havvind.
Problemene her er flere.
For det første ligger det an til at kostnadene blir astronomiske. Regjeringen trodde først at den bunnfaste havvinden skulle være lønnsom, men er likevel villig til å legge 23 milliarder kroner i subsidier på bordet. Beløpet er riktignok mye større, fordi det skal justeres for inflasjon.
Dette subsidiebeløpet er likevel så lavt at flere selskaper som har kjempet om kontrakten har trukket seg før budrunden er i gang.
Det som skulle være den dyre delen av havvindsatsingen, den flytende som skulle være regjeringens «havvindeventyr» er utsatt.
Utover at det er ekstremt dyrt å bygge disse vindparkene, er problemet at NVE regner med at havvind-selskapene vil tjene mye mindre per kWh enn gjennomsnittlig pris. Spesielt ille blir det hvis det bygges såkalte «hybridkabler», der strømmen kan sendes til flere land.
Deres analyser viser at vannkraften er omtrent dobbelt så mye verdt.
– Gitt de oppnådde prisene vi får i analysen, vil det være behov for en betydelig kostnadsreduksjon for at havvind skal være lønnsomt uten subsidier, påpeker NVE.
Så kommer de med sitt kraftige stikk:
– Dersom utbygging av havvind og annen fornybar kraftproduksjon må subsidieres, og de i tillegg medfører økte systemkostnader, vil de samlede kostnadene ved å bygge ut et fornybart kraftsystem kunne bli betydelige.
England opplevde nylig at ingen ønsket å by på deres nye havvind-auksjon.
I USA står New Yorks storsatsing i fare etter at myndighetene nektet å øke garantiprisen med rundt 50 prosent til blant annet Equinor. Den norske giganten har derfor bestemt seg for å nedskrive over 3,3 milliarder kroner.