Over 80 prosent av norske ungdommer mellom 11 og 17 år er ikke i nok fysisk aktivitet, viser globale studier gjort av Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Nå er det nødvendig med hastetiltak for å øke den fysiske aktiviteten, særlig for å fremme og for å beholde jenters deltakelse, sier forsker Dr. Regina Guthold i WHO.
I Norge har antallet gutter som er i for lite fysisk aktivitet, sunket fra 2001 til 2016, da tallene til rapporten ble hentet inn. Studien viser også en økning i antallet jenter som er i for lite bevegelse. I Norge var over 78 prosent av guttene og 88 prosent av jentene for lite aktive i 2016, ifølge undersøkelsen.
Samlede tall for både jenter og gutter viser at det er en marginal positiv endring i aktivitetsnivået blant unge.
Likheter i hele verden
WHOs undersøkelse omfatter data fra 1,6 millioner ungdommer mellom 11 og 17 år fra 146 land.
Gjennomsnittstallene viser at bare én av fem ungdommer i verden er aktiv nok. 81 prosent av de unge hadde altså under én times fysisk aktivitet om dagen.
Og mønsteret var forbausende likt. Selv i landene med flest aktive ungdommer, som USA og Irland, fikk over 70 prosent for lite mosjon.
I landene med færrest aktive unge, som Sør-Korea, Sudan og Filipinene, var rundt 90 prosent for lite aktive.
Fordelene ved å holde seg i form er mange, påpeker forskningen, både når det gjelder hjertet, lunger og skjelettet. Flere studier viser også at fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på kognitiv utvikling og sosialisering.
Påpeker usikkerhet
WHOs rapport baserer seg på spørreskjemaer utført på skoler verden over. Ifølge Forskning.no er det en stor feilmargin i slike målinger. Det er vanlig at deltakerne feilrapporterer fordi de husker feil eller gjerne vil sette seg selv i et bedre lys.
Dersom aktiviteten hadde blitt målt med bevegelsesmålere, er det mulig resultatene ville blitt annerledes. I en undersøkelse ved Norges idrettshøgskole fra 2018 viste bevegelsesmålere for eksempel at over halvparten av norske ungdommer fikk minst en times mosjon om dagen.
Forskning.no påpeker også at ulike land ikke nødvendigvis bruker samme definisjoner for fysisk aktivitet. I utviklingsland med dårlig skoledekning er det heller ikke sikkert at undersøkelsen speiler det virkelige gjennomsnittet i landet.