(Oppland Arbeiderblad)

Trioen er rene supergruppen. Der Lars Saabye Christensen står for særegne tekster til ettertanke, som Geir Holmsen komponerer melodier til og Maj Britt Andersen synger – med musikalsk følge av Kringkastingsorkesteret.

Det har resultert i to album hittil, og det tredje på vei ut, samtidig som NRK har gjort opptak av konsertene som har avsluttet alle tre innspillinger. De to første er å se på kringkasterens NRK TV på nettet.

Salme til trøst

Det var i desember i fjor at teksten til «Desembers salme» ankom på epost fra Lars Saabye Christensen til huset i Asker, der Maj Britt Andersen og Geir Holmsen bor og har studio. Nå er den første spor ut på den nye platen, og plateselskapet lister den opp sammen med sine andre julesanger som «en håpefull melankoli som gir trøst i en tung tid».

– Jeg er glad i de gamle salmene. De bruker ord som man sjelden bruker ellers, ord som godhet, ondskap, rett eller galt. Det er fint noen ganger å bruke store ord på å si noe enkelt, sier Lars Saabye Christensen om sangen, der Maj Britts stemme får strykerselskap fra KORK der hun synger om å «få en trøst og en drøm hun kan tro på».

Les også Terningkast 5

Kvelden da musikeren vant over Stjernekamp

– Trøst er et fint ord i en sang. Man er beveget av tiden man lever i, og trøst er noe mange trenger i dag. Men når verden snus opp ned i løpet av et refreng, må man nærme seg det å skrive samtidige låter gjennom å bruke tidløse begreper som nettopp trøst.

Tekster med rom

Dermed har den ellers så tekstlig lavmælte trioen fått det nærmeste de har en julesang – nå som de fredag avrunder platetrilogien med «Tredje sangbok». På de sju årene de har jobbet sammen er det blitt 32 sanger, i en sjanger som en anmelder mente de hadde skapt selv.

– Og fremdeles har vi mange sanger som ligger og mumler i skuffen, som Lars pleier å si, smiler Geir Holmsen.

Lars Saabye Christensen er glad i sanglyrikkformatet, og har en hang til å skrive mørke tekster. Så også på «Tredje sangbok». Men når Maj Britt Andersens varme stemme synger dem, løftes de likevel opp.

– Kombinasjonen av tekst og hvilken stemme som skal bære den fram er det helt avgjørende. Jeg skriver tekstene til henne. Tyngden og mørket i tekstene kombineres med Maj Britts energi og driv. Det er lett og tungt samtidig. Alle sanger må ha et håp i seg, sier han og fastslår en gang for alle:

– Stemmen er det mest avgjørende i en sang. Maj Britt har final cut, det avgjørende ord, for det er hun som er sangens ansikt og kropp.

– Er heldig

Maj Britt Andersen rødmer nesten, der de tre er samlet Halvbroren – det hun kaller «kafeen til Lars».

For forlaget hans oppkalte sin bokkafé etter den multiprisvinnende romanen hans fra 2001. Forfatteren drikker kaffe fra et krus prydet med Emil i Lønneberget, som fyller 60 år. Det var baristaen som valgte det. Motivet på det andre pappkruset i kaffebaren hyller Saabye Christensens 70-årsdag.

Les også Terningkast 6

Julehygge det lukter gløgg og varme sirupssnipper av

– Jeg er heldig som har disse to gutta, sier hun om ham og ektemannen Geir Holmsen, som i så mange år har skrevet melodier til henne og hennes ulike samarbeidspartnere.

– Det er vi som er heldige, svarer Lars Saabye Christensen, mens Holmsen smiler lugnt som han pleier.

– Fire linjer

Den slags ro er nok tiltrengt når han skal arrangere melodiene for et helt symfoniorkester, der alle får spille. Han sier han tenker «hva kan jeg bruke et helt orkester til», synes de alle må få spille litt, og legger gjerne inn instrumentalpartier fra ulike instrumenter inn i sangene.

Lars Saabye Christensen sørger for å skrive tekster med rom. Han liker ikke for lang og ordrik sanglyrikk og skriver korte tekster. Maj Britt minner ham med et lite smil om den første sangen hun fikk fra ham – kalt «Større sang» fra førsteplaten «Et stille sted».

– Det var fire linjer!

– Var det ikke seks, undrer Saabye Christensen.

Enkle ord

Forfatteren med de lange romanene er fascinert av hvordan «noen ord» kan bli til så mye.

– De får en hel garderobe å velge fra! Jeg liker sangformatet, lengden på det, sier han og forteller en historie om hvordan Frank Sinatra var i studio og spilte inn en låt. Da den varte over fire minutter avbrøt han og sa: «Dette er ikke Hamlet».

Derfor har Saabye Christensen tidligere fortalt at han tillater seg litt sentimentalitet i de populærmusikalske tekstene sine og understreker over kafébordet:

– Vi må holde oss til formatet.

Få ord til tross: Geir Holmsen sier han likevel finner stadig nye meninger i de «enkle» ordene han får på epost fra forfatteren – som bedyrer at han kun tenker rytme, aldri melodi, når han skriver sangtekstene.

– Jeg har likevel noen bilder, men jeg gir dem til Geir uten å si et eneste ord. Vi har hvert vårt fag, og arbeidsinndeling er vi gode på.

– Inspirerende

Selv om det er bebudet at trioen skulle gjøre en platetrilogi, later det til at de er glade i arbeidsformen de har funnet fram til. Særlig Lars Saabye Christensen, besatt av tid som han har sagt han har blitt, liker tempoet:

At han kan sende en låttekst og få et enkelt sangopptak tilbake samme kveld.

– Det er inspirerende. Jeg er utålmodig og liker ikke at ting trekker ut.

Derfor er kanskje ikke «Tredje sangbok» den siste? Det vil den samstemte trioen ikke svare på