Etter at ekstremværet «Hans» hadde herjet fra seg, kom flommen i Mjøsa. Vannstanden steg raskt – og nivået nådde toppen 13. august, et stykke under nivået fra flommen i 1995.
Da vannstanden var i ferd med å gå ned, kom det nye regnskyll. Vannstanden steg igjen i slutten av august. Flommen førte til at mange tok båtene sine av Mjøsa eller flyttet dem rundt. Mjøsvekteren også. I løpet av de siste ukene har båten lagt til kai både på Helgøya og i Brumunddal, før den nå denne uka kunne returnere til Gjøvik.
– Vi må fremdeles tåle å bli våte på beina for å komme ut i båten, men heldigvis er vi glad i vann. Tusen takk til Nes Båtforening og Brumunddal Båtforening for at vi har fått låne plass av dere de siste ukene, skriver redningsselskapet på Facebook.
Redningsselskapets sjøredningskorps
Årlig drukner over 100 mennesker i Norge. På verdensbasis drukner i underkant av 400.000 mennesker hvert år.
Redningsselskapet er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon, som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen.
Formålet er å redde liv, forebygge, berge verdier og visjonen er at ingen skal drukne.
De to første redningsskøytene ble sjøsatt i 1893.
130 år senere er over reddet over 6400 liv, og hvert år lærer 30 000 barn og unge sjøvett.
Redningsselskapets sjøredningskorps Mjøsa ble etablert april 1999. Formålet er å redde liv, berge verdier, og miljøet på Mjøsa.
Også for Skibladner har det blitt store utfordringer som følge av ekstremværet og flommen som fulgte. Nylig siterte Oppland Arbeiderblad styreleder Bjørn Blichfeldt i Oplandske Dampskibsselskap på at man ikke har de nøyaktige tallene foreløpig.
– Så langt ser det ut til å beløpe seg til et tap på 2,5 millioner kroner, sa han.
– Vi hadde jo to år med pandemi, et år med havarier og flom og dårlig vær i år. Det har vært en vanskelig sesong, konstaterte styrelederen.
Svindyrt å berge folk på Mjøsa: – Vi må jo rykke ut
– Du kommer langt med redningsvest og sunn fornuft