Der det tidligere faktisk var signalet for flyalarm, fulgt av signal for «faren over», som ble tutet ut fra tusenvis av tyfoner over det ganske land, er det nå et annet signal som sendes.
– Det er signalet for «viktig melding, søk informasjon» som sendes, sier stabssjef Tor-Erik Lund i Oppland sivilforsvarsdistrikt til OA før alarmene testes onsdag 11. januar.
Tyfonene testes klokken 12.00 andre onsdag i januar og juni, og blant annet i Gjøvik sentrum skal signalet være lett å høre.
Søk informasjon
Tidligere het det at tre og tre lange tut betydde «viktig melding – lytt til radio», men siste del av budskapet er nå modernisert til «søk informasjon».
– Med det mener vi at man bør oppsøke redaktørstyrte aviser, radio, tv, myndighetenes nettsider eller andre medier, men redaktørstyrte medier er ofte raske med å gi riktig informasjon, sier Luind.
På sivilforsvarets nettsider kan du spille av en lydfil for de tre signalene «viktig melding – søk informasjon», «flyalarm» og «faren over», der det altså er førstnevnte som testes nå.
Det er ifølge Sivilforsvaret rundt 1250 sireneanlegg, såkalte tyfoner, rundt om i hele landet.
De fleste er plassert i byer og tettsteder, og skal være plassert slik at over halvparten av befolkningen skal kunne høre signalene.
Atomfrykten: Farevarsel vil bare nå halve Norge
Ny teknologi
Når signalanleggene skal testes, må man jo ha noen som vet hvor de er og kan høre om de fungerer.
Tidligere allierte Sivilforsvaret seg med privatpersoner eller andre som hadde tilhold i nærheten av de utplasserte tyfonene, som da kunne rapportere om de hørte signalet og om det var riktig signal.
Nå har imidlertid jobben med å kontrollere om signalhornene virker blitt atskillig enklere, ifølge stabssjef Tor-Erik Lund i Oppland sivilforsvarsdistrikt.
– På alle tyfonene som testes er det installert en måler som kan merke om det går luft til den delen som lager lyd, og som rapporterer ved feil. I tillegg har vi noen stikkprøver for sikkerhets skyld, sier han.
Hvis tyfonen gir lyd fra seg andre ganger enn klokken 12 den andre onsdag i januar eller juni, setter Sivilforsvaret pris på å få beskjed, står det på nettsidene deres.
Du må regne med å stå uten strøm eller telefon om krisen inntreffer: – Egenberedskap er viktig
Viktig beredskap
Selv om det foreløpig ikke ser ut til å bli nødvendig å ta i bruk tyfonen på alvor, har flere myndigheter advart om at både naturkatastrofer og den pågående krigen i Europa kan gjøre det nødvendig å ha en egenberedskap i husstanden.
I oktober 2022 var fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund klar på at vi må regne med at deler av fylket plutselig kan bli stående uten telefon eller strøm, eller begge deler, i en krisesituasjon.
– Elektronisk kommunikasjon og strøm vil bli borte i deler av fylket, uavhengig av krisens art. Derfor er egenberedskap er viktig, både å ha et beredskapslager etter Direktoratet for samfunnsberedskaps råd, og å tenke gjennom hva gjør du om du trenger hjelp om både telefon og strøm er borte.
Norske kommuner skal ha beredskapsplaner i tilfelle kriser. DSB anbefaler at vi skal ha beredskap for å kunne klare oss i tre døgn uten strøm, hver og én.
– Sjekk med kommunen din hvor det eventuelt er satellitt-telefoner som kommunen har, og hvor du skal møte opp, fortsetter Lund.
Beredskap for noen hundrelapper
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en liste over matvarer og annet utstyr det er anbefalt å ha i hus dersom en krise skulle oppstå.
Det kan for eksempel være naturkatastrofer der veier, telefonnett, strøm eller vann kan bli rammet.
I forbindelse med egenberedskapsuken i november i fjor tok OA turen til en tilfeldig utvalgt dagligvarebutikk for å se hvor mye denne delen av beredskapsoppbyggingen kan koste, resultatet ser du i faktaboksen under:
Varsling på telefon i februar
I oktober 2022 sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl at det ble jobbet med et nytt varslingssystem som kan sende såkalte push-varsler til alle mobiltelefoner uavhengig av operatør.
Det ble først antydet inne utgangen av fjoråret, men nylig sa ministeren til NRK at varsel om farer, ras, terror, atomhendelser og annet vil komme rett på mobilen.
Helt tilbake i 2017 fikk DSB i oppdrag å undersøke hvordan et mobilt varslingssystem kunne supplere varslingsanleggene som bare når drøyt halvparten av befolkningen i dag.
DSB opplyste i oktober at det er selskapet Everbridge Norway som har utvikle systemet, og at kontrakten har en samlet verdi på rundt 42 millioner norske kroner.
– Det er et viktig verktøy for å nå raskt ut med informasjon. Det kan også innebære å gi beskjed om at faren er over, eller at noe som virker veldig skremmende i mediebildet eller på sosiale medier i realiteten ikke er en fare, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.
Statens nye varslingssystem: Skal sende pushvarsler til alle mobiler
Sivilforsvaret kan bistå
I en krisesituasjon kan Sivilforsvaret settes inn, dersom myndighetene ber om hjelp.
– Skulle det skje at de ber oss om hjelp, er vi klare til å bistå med både mannskaper og utstyr. Vi kan for eksempel levere telt, lys og varme, aggregater, bemanne satellittelefon, kjøre ut vann, mat og medisiner, opplyser distriktssjef i Sivilforsvaret, Elin Heier Jorstad.