Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ser ingen rask løsning på utfordringen med å produsere mer ammunisjon til Ukraina. Ifølge utenriksministeren er det to måter å øke produksjonen på: Direktebevilgninger og langsiktige og omfattende kontrakter. I dette tilfellet har man i stor grad valgt den siste.
Norske Nammo fikk i fjor en kjempeordre på granater for 4,3 milliarder kroner fra staten, men har bare fått 75 av de 850 millioner kronene de har bedt om for å kunne utvide kapasiteten slik at produksjonstakten kan økes.
Mangler kapasitet
Nettopp dette var en del av spørsmålsstillingen i Stortingets spørretime onsdag. Barth Eide måtte svare på en rekke spørsmål om hvordan norsk våpenindustri skal forsyne Ukraina med nok artillerigranater.
– Hvordan skal Norge kunne levere ammunisjon til Ukraina, våre allierte og til Forsvaret hvis ikke produksjonskapasiteten økes betydelig, spurte Ine Eriksen Søreide (H), lederen i utenriks- og forsvarskomiteen.
Nammo og resten av norsk våpenindustri produserer ammunisjon for harde livet. Men Ukraina alene bruker anslagsvis 6000 artillerigranater daglig – over 2 millioner i året. Det har verken norsk eller europeisk våpenindustri sjanse til å møte.
Tillater direktesalg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til Ukraina
Finnes penger, men ikke produksjon
Eides diagnose er at problemet ikke er mangel på penger. Det er nemlig ingen tvil om at det finnes midler til å kjøpe ammunisjonen som produseres. Det produseres bare ikke nok.
– Det som har skjedd så langt, er at nye bestillinger blir lagt bak gamle bestillinger i køen. Det blir ikke flere granater av det, konstaterte Eide.
Det kom imidlertid få konkrete svar fra utenriksministeren om når det kommer grep som gjør at Nammo – som er en av få store ammunisjonsprodusenter i Europa – kan produsere flere artillerigranater til ukrainske styrker.
Regjeringen kjøper luftvern til 12 milliarder: Nammo er viktig bidragsyter
To modeller
Eide viste gjentatte ganger til at det i utgangspunktet finnes to modeller en stat kan bruke for å få en privat produsent til å øke sin kapasitet.
Den ene er å garantere langsiktige bestillinger, slik at produsenten selv føler seg trygg på å investere i økt kapasitet.
Den andre modellen er den Nammo har uttalt at de ønsker: Store statlige bevilgninger som gjør at bedriften selv slipper risikoen ved å ekspandere dersom ordrebøkene går tomme i fremtiden. Nammo har imidlertid kun fått 75 av 850 millioner kroner de har bedt om.