(Nettavisen) – Det er helt på trynet. Er ikke overrasket. Burde boikotte dem.
Sterke ord fra en kunde Nettavisen treffer i Kiwi-en på Bislett i Oslo.
– Dette er vel lureri. Jeg må innrømme at jeg ikke sjekker prisene alltid, men det er ikke greit, sier en annen kunde, Francisco Gatell.
For det er ikke lett å spore en forskjell i kvalitet der rød og gul løk ligger innbydende side om side i butikkene - enten i løsvekt eller i strømpe. Men tar du en titt på prislappene, er det himmelvid forskjell.
Les også: Fyrer av mot laksenæringen: – På tide at de bidrar mer
Dobler prisen
Da Nettavisen gjorde en kjapp sjekk i billigkjedene torsdag, fant vi rødløk i løsvekt til kr. 18,90 på Rema 1000. Trepakningen i strømpe noen centimeter unna hadde kilopris 45,90.
På Kiwi fant vi en to-pakning i strømpe til kilopris 37,56, mens en kilopose kostet 19,90. En sjekk i en Coop Mega-butikk for en ukes tid siden viste enda større forskjell: 54,75 per kilo for løk i strømpe, 13,90 for en kilopakning rødløk- mulig med en kvalitetsforskjell, men som i så fall er vanskelig for en kunde å undersøke.
Det samme prisbildet gjentar seg i alle matbutikker: Nettingstrømpen, som skal rett i plastavfallet, drar opp kiloprisen til det dobbelte og vel så det.
Hva koster en løkstrømpe?
Og hva er forklaringen? Det har vi spurt dagligvarekjedene om.
Vi har også spurt en grønnsaksgrossist og en emballasjeprodusent, som ikke ville svare på dette, men henviste til Bama, den desidert største leverandøren av frukt og grønt i Norge.
Ingen vil fortelle hva selve strømpa koster eller tallfeste hva slags ekstrakostnader det medfører at en maskin pakker løk i strømpe. Men det kommer mange forklaringer som omgår selve kostnaden:
– Tidligere foretrakk norske forbrukere fransk strømpeløk fordi den var penere og av bedre kvalitet enn den norske som kom i løsvekt, hevder Pia Gulbrandsen, som er kommunikasjonsdirektør i Bama.
– Siden den gang har verdikjeden samarbeidet om å øke kvaliteten på norsk løk, tilby flere sorter og pakninger. Løkstrømpa er vårt premium-produkt, med høye krav til kvalitet. Derfor får også produsentene høyere oppgjørspriser, sier Guldbrandsen.
Hun kan også kan opplyse at nordmenns løkkonsum har økt fra 14.000 til over 20.000 tonn siden 2010.
- All løk er velkommen
– Forbrukerne velger ofte løk i strømpe. Den har jevn størrelse og god kvalitet, noe som også bidrar til at folk spiser opp det de kjøper, og kaster mindre, hevder Gulbrandsen.
– Vi ønsker ikke å oppgi pris på nettet isolert, sier hun.
Les også: Tidligere LO-leder tar knusende oppgjør med sentralbanksjefen
Hun forsikrer derimot at «en rekke faktorer som spiller inn på pris», som kvalitet, oppgjørspris og pakkepris.
– Vi ønsker all løk velkommen i våre butikker, sier Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonsdirektør i Kiwi, som også forteller at «løk i strømpe oppfyller definerte krav til form og størrelse, mens løk med mer unik størrelse og fasong selges i løsvekt».
Alle løk er også velkommen i Coop-butikkene, forsikrer kjedens kommunikasjonssjef Harald Kristiansen:
– Det sier seg selv at det koster mer å produsere løk som skal pakkes i strømper, fremfor at de samles i en kasse for salg i løsvekt, sier han.
Les også: Seks vanlige misforståelser om strømkrisen
– Jeg kjøper bare løsvekt
Kristiansen peker på utgifter til sortering, pakking og emballasje, investering i maskiner og fysisk arbeidskraft.
– Løk i løsvekt er usorter og blir derfor rimeligere, sier Coops kommunikasjonssjef.
Det har Sindre Beitohaugen, som Nettavisen også treffer på Kiwi, fått med seg:
– Jeg er fullt klar over det, og kjøper derfor bare i løsvekt. Dette handler om hvor mye folk er villige til å betale for løken.
Beitohaugen tror ikke på at prisen på strømpeløk handler om kostnader:
– Butikkene priser ikke ut fra kostnad, men en forventning om hva de tror kunden vil betale. Velg den billigste løken, oppfordrer han.