(Siste)

Han fikk raskt jobb som lærling og kvalitetsassistent i Kruse Smith Entreprenører i høst etter prosjektet på Blakstad vgs i Aust-Agder. Ingen slurv slipper unna hans våkne blikk.

Kunnskap om passivhus og framtidens byggekrav er det ikke mange byggfagelever i Norge har på CV-en sin. Det har kommet godt med i den nye jobben til Raymond Johansen.

Han kan mye som de erfarne kollegene ikke har lært ennå, og det vet bedriften å sette pris på.

– Han er nøye med gjennomganger og tetting og følger godt med på rørleggerne og elektrikerne så de ikke slurver, sier Rune Tveit Gundersen, kvalitetssjef hos Kruse Smith.

– Selv om dette prosjektet bygges som dagens minstekrav med energiklasse B, oppnår vi gode tetthetstall, takket være blant andre Raymond.

Kvalitetssjefen vil ha de beste lærlingene, og på Blakstad vgs finner han mange av dem.

– Den nye kunnskapen de har med seg fra skolen er veldig bra. Nå må vi faktisk jobbe for å klare å rekruttere de beste lærlingene til oss. Sånn var det ikke for noen få år tilbake, sier Gundersen.

Les også: Satser på lærlinger

Raymond er én av 50 elever fra Blakstad vgs som de to siste årene har vært pionerer i et unikt og fremtidsrettet byggeprosjekt.

Elevene har hatt passivhus på timeplanen. Det vil si at de har lært å bygge tette, godt isolerte og ventilerte hus med et lavt energibehov, noe som kan bli kravet til alle nye bygg i 2017. I tillegg har boligene full universell utforming.

Prosjektet har fått navnet Blakstadmodellen og er et samarbeid mellom byggherre Froland kommune, ansvarlig entreprenør Blakstad videregående skole, Husbanken, Universitetet i Agder og BGM Arkitekter AS.

Blakstad slet med umotiverte elever, mye dropout og bransjen var ikke fornøyd med kvaliteten på lærlingene.

– Vi måtte ta noen vågale grep, og ble med på et pionerprosjekt om å bygge passivhusene for kommunen, forteller assisterende rektor, Aadne G. Sollid.

– Det gav oss både utfordringer og gode resultater. Nå har både skolen, byggfaget og elevene fått et skikkelig kompetanseløft omkring framtidens byggemetoder som mange i bransjen enda ikke er vant til å forholde seg til. Da blir det konkurranse om de beste lærlingene.

Seniorrådgiver Veslemøy Nestvold i Lavenergiprogrammet sier Blakstadmodellen viser hvor viktig det er å ta elevene på alvor.

– Å benytte muligheten mens de er på skolen til å gi dem ny og framtidsrettet kunnskap som gjør lærlingene attraktive i arbeidsmarkedet, er den beste måten vi kan forberede dem for yrkeslivet på, sier hun.

Nå jobber Lavenergiprogrammet med å spre de gode erfaringene fra Blakstad til andre steder i landet, og målet er et nasjonalt utdanningsprosjekt med regionale sentra.

I Oslo er det et samarbeidsprosjekt mellom flere skoler der Sogn videregående skole skal stå for den praktiske byggingen av moduler som passivhus.

– Å få passivhus inn i grunnutdanningen vil gi et løft for hele byggenæringen. De unge er sultne på utfordringer og jeg tror at dersom vi kan gi dem kunnskap næringen trenger, er dette det beste som kan skje, sier Nestvold. (ANB)