Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble overlevert Landbruks- og matdepartementet onsdag formiddag.
Bondelaget omtaler dette oppgjøret som historisk – i en tid det jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke.
– Skal bøndene fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming.
– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge. Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til fortsatt matsikkerhet, fortsetter han.
I fjor var kravet på 2,1 milliarder, og i 2019 var det på 1,9 milliarder kroner.
Til Nationen forteller leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at kravet er det høyeste noen gang målt per bonde.
– Hvis en ser tilbake i tid, var det noe tilsvarende i 1976. Målt per bonde er det derimot høyere i år, sier hun.
Helt nødvendig
– Jeg tenker det er et helt nødvendig krav som gjenspeiler den virkeligheten vi står i akkurat nå, sier nestleder i Innlandet Bondelag, Kristina Hegge til OA.
Hun sier det er en usikker situasjon med tanke på matberedskap i det store verdensbildet, samtidig som bøndene har en vanvittig høy kostnadsøkning.
– Alt dette kombinert med at vi hat hatt en veldig dårlig inntektsutvikling i landbruket over flere år gjør at det har eksplodert nå, sier Hegge.
Nestlederen sier de forventer at de skal kunne komme på et inntektsnivå som andre i løpet av stortingsperioden.
– Og da må man starte et sted. Jeg tenker 100.000 kroner er et sted å starte.
Situasjonen er ifølge Hegge helt kritisk for mange nå, og det er veldig mange som teller på knappene om de skal fortsette med matproduksjon eller finne på noe annet.
– Du sitter igjen med så lite inntekt at du må ut i annet arbeid, det er ikke holdbart.
Ekstraordinært
I kravet ber jordbruket om en samlet kostnadskompensasjon for den ekstraordinære kostnadsøkningen i 2021 og ut 2022, og den beregnes til 2,4 milliarder kroner.
– Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Dette er langt høyere enn forutsatt fra fjorårets oppgjør og må bli kompensert fullt ut. Utbetalingen må skje så raskt som mulig, noe også regjeringen har lovet næringen, understreker Gimming.
Hegge sier det er viktig for bøndene at dette blir utbetalt i år.
– Det er litt ekstraordinært, men det er fordi likviditetssituasjonen er så stram at det er mange som ikke har råd til å betale regningene om dagen. Det er ganske prekært for mange, sier hun.
Organisasjonene foreslår at en del av utbetalingen skjer gjennom en egen ordning for å kompensere for de høye gjødselkostnadene, noe som ifølge bondelagslederen er helt nødvendig for å sikre årets matproduksjon.
Sauebonde Wenche (34) jobber som sykepleier for å få økonomien til å gå rundt: – Nå går det snart ikke lenger
Mulighet til å vise
Nå er Hegge spent på hva som kommer fra staten neste uke. Hun har akkurat sett på pressekonferansen med overrekkelsen når hun snakker med OA.
– Jeg synes det ble greit mottatt av staten, og så blir det spennende å se hva som kommer ut på andre siden der. Det er helt essensielt at regjeringen forstår det er en ekstrem situasjon i landbruket nå.
Hun viser til at bøndene har hatt en stram økonomi over tid, men at det ikke er mulig å få det til å gå rundt med de utgiftene som har rullet på.
– Vi har en regjering som har sagt at de ønsker å satse på matproduksjon fremover, og nå tenker jeg de har mulighet til å vise det, sier Hegge.
125.300 kroner per årsverk
Bondelaget viser til nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som viser et kraftig fall i inntektene for 2022 og legger også vekt på at inntektsveksten over flere år har vært lav.
Kravet for 2023 har en ramme på 9,16 milliarder kroner, hvorav 5,6 milliarder kroner er kostnadsdekning og resten vil gå til inntektsøkning. Dette vil gi en samlet inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk, og av dette går 100.000 kroner per årsverk til å tette gapet mellom bonden og andre grupper, opplyser Bondelaget.
– For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Vi styrker norsk matkornproduksjon, noe også regjeringen har gitt klare løfter om. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av gressressursene i distriktene, sier Bjørn Gimming.
Reiseliv er blitt redningen på denne garden: – Jeg har meldt inn dyra til slakt
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina har vist sårbarheten både i verdens og Norges matberedskap, understreker bondelagslederen.
– Med dette kravet trygger vi en løpende norsk matproduksjon framover. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. Vi må sørge for at de som er i næringen, blir med videre, og at de unge har lyst til å overta, sier han.
Blant kravene er økning av målprisen for korn for å redusere importavhengigheten, et nytt driftstilskudd for sau, nytt tilskudd til ku med kalv på beite og økte tilskudd til drift, areal, husdyr og beite.
Bondeorganisasjonene ber også om mer tilskudd til avløsning ved sykdom, ferie og fritid og til å utvide avløserordningen ved sykt barn.
Kravet omfatter også styrking av klimaarbeidet ved å satse på blant annet fornybar energi, gratis klimarådgivning til alle bønder og utvikling av Landbrukets klimakalkulator, samt et nytt dyrevelferdstilskudd.