Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 1955 ble de to skolekretsene i Totenvika, Fredsvoll og Fagernes, slått sammen til det som i dag er Totenviken. Den gang ble det gjennomført en avstemming, og i Fagernes krets stemte nesten alle mot denne avgjørelsen. Når Østre Toten kommune nå står oppe i en ny debatt om skolestruktur, er det snakk om det neste steget av sentralisering, og en mulig barneskole på Skreia. Slik sentralisering er en utvikling som skjer over alt, men spørsmålet vi må stille oss er om det er en ønsket utvikling, og om det er en nødvendig utvikling.
Hvis vi går nesten 30 år tilbake i tid, til 1994, så kan vi gjøre en interessant sammenligning med nåtida. I 1994 skrev daværende kommuneplanlegger Bjørn Bollum og daværende kultursjef Arne Julsrud Berg en utredning som forarbeid til kommuneplanen 1996–2007. Utredninga het «Å høre heme enstann». Her finnes en beskrivelse av grendene i Østre Toten med en oversikt over grendas funksjoner, møtesteder, lag og foreninger. For Totenvikas del er det mye av dette som er borte. I 1994 kunne man handle på nærbutikk i Vika, det var grendelokale i Elvly og det var aktivitet i Viken Ballklubb. Mye er borte på 30 år, selv om det er et nytt tilskudd med strandparken i Evjua. Hva skjer hvis skolen nå blir nedlagt? Vi er redde for en dominoeffekt der det første som ryker er barnehagen.
Skolen er et samlingspunkt for aktiviteten i grenda, også på fritida. Noen er opptatt av den tradisjonelle feiringa av nasjonaldagen på skolen, men også foreningslivet er aktive brukere av skolen. Blir det slik at først forsvinner skolen, deretter barnehagen, og med dem det som er igjen av foreningsliv i bygda? Forskning konkluderer med at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn, fordi det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Dette sier vi oss enige i. Til sammen er det skolen, barnehagen og foreningslivet som skaper vitalitet i grenda vår. Vi samles til nærmiljøaktiviteter, enten det er årsmøter, skirenn, basar eller musikkmøte. Vil folk bosette seg her hvis dette blir borte, eller går det fort mot forgubbing av Vika?
Kommunen vår har dårlig råd. Når debatten om skolestruktur nå tas opp igjen, er det med økonomiske argumenter. Det kan regnes på investeringer og nybygg og sammenslåing, men økonomien til kommunen i framtida avhenger også av bosetting. Folk må ønske å bo her! Vi mener Totenvika er et område med gode muligheter for utvikling og vekst. Her kan du bo med mjøsutsikt og pendle til jobben i Oslo. Det bør være attraktivt for unge folk i etableringsfasen, men for denne aldersgruppa er det også viktig med oppvekstmiljø og nærhet til skole og barnehage.
Vi er alle opptatt av at ungene skal ha en god skole å gå på. Når man snakker om kvalitet i skolen, er det vanlig å se på ulike faktorer, som elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel og så videre), tilpasset opplæring med mer. Det er relativt lite forskning om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i skolen.
Tone H. Sollien og Asplan Viak har oppsummert det som finnes, og de konkluderer med at «det er lite støtte i forskningen for at skolestørrelse har stor betydning for kvaliteten i skolen. Funnene viser at det sannsynligvis er andre faktorer som er avgjørende for kvaliteten enn skolestørrelse.» Hvis det er slik at størrelsen på skolen ikke er av de viktigste faktorene for kvalitet, så kan vi ikke la dette argumentet brukes for nedlegging.
Totenvika har en stolt historie, og nå skriver vi videre på den historien. Vi er redde for konsekvensene hvis skolen forsvinner. Vi ønsker å bevare grendekulturen og fellesskapet som finnes i Vika. Nå håper vi at vikværingene engasjerer seg i debatten om skolestrukturen i kommunen, slik at vi kan være med å påvirke utviklingen i den retningen vi ønsker.