I sommer annonserte Ingrid at det var slutt. Etter 11 suksessrike sesonger i LSK kvinner og et par korte, men innholdsrike sesonger som fotballproff i Spania og England, følte 31-åringen fra Kapp at det var «mission completed»; målet var nådd.
– Jeg hadde sett for meg å avslutte med landslaget i EM, men da det ble utsatt et år, synes jeg det ble for langt fram. Jeg følte at jeg hadde opplevd det jeg skulle som spiller på fotballbanen.
Det kan virke som om Ingrid har hatt en plan med hva hun vil hele veien; helt fra hun spilte med gutta i Kapp – deriblant Ruben Gabrielsen – via Gjøvik FF og videre til Team Strømmen – som like etterpå ble LSK Kvinner.
Der ble hun en av Norges mestvinnende kvinnelige fotballspillere, kaptein og etter hvert også en klippe på det norske landslaget.
Proffeventyret var noe som lenge hadde fristet Ingrid. Da sjansen til å spille i Spania, for CFF Madrid, dukket opp, tok hun sjansen. Og det gjorde hun også da Everton kom på banen året etter.
– Å få spille i den engelske ligaen, den beste i verden, med en rekke verdensklassespillere var stort. At vi fikk spille cupfinale på Wembley, riktignok uten tilskuere og uten å vinne, var også en opplevelse.
Mangler en medalje
Det eneste hun savner er en medalje fra et mesterskap med landslaget.
– Men det handler om prioriteringer, og nå var tida inne for å gi seg. Jeg angrer ikke på det nå. Jeg sitter igjen med en god følelse og føler meg privilegert som kunne gi meg mens jeg var på topp, for å si det sånn.
Ingrid innrømmer også at det var godt å komme hjem til samboeren Fredrik etter en tilværelse som proffspiller i utlandet i nesten to år.
Innimellom alle fotballkampene har hun både utdannet seg og jobbet som fysioterapeut. Men etter at fotballkarrieren tok slutt, ble det også ny jobb; nå er hun både trener og fysioterapeut ved Wang toppidrett på Romerike.
– Jeg føler det er drømmejobben. Det er en helt ny stilling og jeg har fått forme din litt selv jeg ønsker. Hverdagen er blitt veldig annerledes, men jeg stortrives og har det moro. Tida flyr av gårde.
I tillegg har Ingrid ansvaret for skadeforebygging i ei talentgruppe bestående av fotballjenter i Oslo fotballkrets.
To helger på Gjøvik
Hun tar også på seg diverse oppdrag rundt omkring, som blant annet foredrag.
To helger på rappen er Ingrid tilbake på gamle trakter. Sist søndag demonstrerte hun øvelser for skadeforebygging på en inspirasjonssamling i Campus Arena Gjøvik, i regi av Gjøvik idrettsråd og Gjøvik kommune; «Hvordan spise og trene smart».
– Det var dessverre ikke så mange til stede, for det var et godt initiativ, sier Ingrid. Hun avsluttet samlingen med å holde ei treningsøkt for fire tenåringer. Før på dagen hadde Einar Kalsæg fra Olympiatoppen Innlandet hatt ei økt med basistrening, og Camilla Mæland fra Sunn Idrett hadde et foredrag om å spise smart for idrettsutøvere.
Selv var Ingrid svært heldig med skader. Med unntak av snaue tre måneder ved årsskiftet 2018/2019, hvor hun trente seg opp igjen etter en leddbåndsskade, ble det 12 år med toppfotball nesten uten å stå over en eneste kamp.
– Det er nok mye tilfeldigheter rundt akkurat det. Jeg har ikke vært spesielt opptatt av skadeforebygging selv, men ser nå hvor viktig det er. Det er viktig å forebygge, selv om en aldri får noe garanti mot alvorlig skade.
I jobben på Wang toppidrett skal hun bidra både til å unngå skader og å få utøvere friske igjen fra skader.
For 12–15 år siden trente Ingrid (29) og Ruben (27) sammen, morgen som kveld: Her er historien bak to fotballeventyr
Møter talenter
Førstkommende søndag kommer Ingrid tilbake til Campus Arena og Gjøvik, da med et av foredragene på inspirasjonssamlingen som NFF Indre Østland arrangerer for jentefotballspillere.
– Foredrag er kanskje ikke det jeg har mest erfaring med, men jeg ønsker å gi noe tilbake til fotballen også. Den har gitt meg mye, så hvis det kan hjelpe noen som ønsker å satse, sier jeg ja til det.
Ingrid innrømmer at det har kommet mange forespørsler, spesielt fra Oslo-området.
– Jeg prøver å si ja til det meste, men rekker dessverre ikke alt.
Hun er utfordret til å fortelle som reisen sin, valg og karriere.
– Å fortelle om meg selv er ikke det jeg er mest glad i, så jeg håper det blir stilt mange spørsmål. Heller det enn bare å prate, sier Ingrid med et smil.
