– Dette blir en politisk avgjørelse i siste instans, sier Per Hillestad Christensen. Han er ansattrepresentant i styret i Sykehuset Innlandet, og sier han ikke vet hva styret i Helse Sør-øst vil gå inn for.
– Det er jo en grunn til at null pluss-alternativet kom inn i Hurdalsplattformen, fortsetter han.
Christensen tilhørte mindretallet og fremmet forslag om null pluss-alternativet. Han fikk støtte av Ivar Gladhaug. Etter avstemningen framholdt Gladhaug at han fremdeles var bekymret for risikoen som ligger i Mjøssykehus-beslutningen.
– Jeg har hele tiden ment at et hovedsykehus må ligge bynært, sier han.
Må tenke på framtiden
Gjøvik-lege Øistein Hovde understreket i debatten at styret måtte tenke på de neste generasjonene.
– Historien vil ikke tilgi oss hvis vi ikke fatter et vedtak som ikke får oss til å kjøre med fronten framover, sa han.
Hovde mer enn antydet at null pluss-alternativet ville trekke mer og mer mot et nytt sykehus på Hamar.
– Troverdigheten for de som har gått inn for samling i 20 år, men som nå kanskje ikke gjør det, begynner å bli ganske tynnslitt, sa Øistein Hovde.
Da stemmene ble avgitt, var nestleder Torbjørn Almlid, styremedlem Per Hillestad Christensen og Ivar Gladhaug de eneste som unnlot å stemme for. De støttet i stedet et forslag fra Christensen om å støtte null pluss-alternativet.
Administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard kunne puste lettet ut etter en debatt der risikoanalysen ble gjenstand for stor oppmerksomhet.
Vil trekke seg
Nestleder i styret i Sykehuset Innlandet Torbjørn Almlid vil tre ut av styret om Mjøssykehuset velges. Ivar Gladhaug kom fram til at modellen som lå på bordet var i overkant optimistisk, og beheftet med for mye risiko. Begge trakk fram at lokalpolitikk hadde hatt for mye innflytelse i prosessen. De delte også bekymringen om hvorvidt Sykehuset Innlandet kunne tiltrekke seg nok fagfolk.
– Det er naivt å tro at Innlandet skal komme bedre ut av det enn andre deler av landet, sa Gladhaug i sitt sluttinnlegg i debatten.
Almlid mente at den sørøstlige delen av Innlandet ble skadelidende og at vest og nord framsto som vinnere.
Splittet organisasjon
Også ansattrepresentant Per Hillestad Christensen uttrykte tydelig skepsis til modellen med Mjøssykehuset på Moelv, og mente at Hedmarksbefolkningen ville få et dårligere helsetilbud enn i det gamle Oppland fylke. Christensen ga sin støtte til null pluss-alternativet.
– Jeg kan ikke se at null pluss-alternativet er utredet i tråd med intensjonene i Hurdalsplattformen, hevdet Christensen.
– Sykehuset Innlandets sterke ønske om sluttresultat har påvirket prosessen, fortsatte han og mente at det hadde vært en følelse av munnkurv for mange.
Christensen var også opptatt av at det meste av rekrutteringen måtte gjøres fra sør i fylket.
Torleiv Svendsen mente det største problemet for rekruttering var å ende opp i en hengemyr hvor man ikke tok en beslutning.
– Ansatte kommer til meg og sier ' Vi gleder oss til vi kommer til et samlet miljø', sa Svendsen.
– Nå begynner vi å vingle igjen, tordnet Svendsen, og uttrykte bekymring for hva dette ville gjøre for rekrutteringen ved sykehuset.
Starter bak Oslo
Sak 060-2022 er det lite oppsiktsvekkende navnet på den viktigste saken for det offentlige helsestellet i Innlandet. Alice Beathe Andersgaard orienterte styret om veien fram til dagen i dag.
Styrets nestleder Torbjørn Almlid ba styreleder og administrerende direktør kommentere hva slags forsikringer som Helse Sør-øst hadde gitt om gjennomførbarheten av Mjøssykehuset ved siden av et stort sykehusprosjekt i Oslo.
– Blir de liggende på vent, vil det vanskeliggjøre en hver omstilling. Det er uheldig at vi ligger litt etter Oslo-prosjektet.
– Det at vi ikke tar en beslutning i dag, er den største risikoen vi tar, svarte styreleder Torill B. Ressem.
Almlid: – Modellen er ikke samlende
– Den har en klar slagside nord-vest i Innlandet, mot sør-øst.
Det sa styrets nestleder Torbjørn Almlid. Han hevdet at Mjøssykehuset er splittende. Han avviste at det var en omkamp han startet.
Almlid mente at et valg av Moelv-Elverum i stedet for Moelv-Lillehammer ville ha vært en langt mer balansert modell.
– Hamar-Elverum har vært en veldig viktig motor gjennom de siste 20 årene. Den slagsiden i løsning geografisk er en direkte konsekvens av at man har sluppet til lokalpolitikerne veldig sterkt i beslutningsprosessen. Ordførerne i Oppland har stått sammen last og brast sammen med Ringsaker mot et mer fragmentert Hedmark.
Slik Almlid ser det, er prosjektet Mjøssykehuset svært risikabelt.
Almlid gjentok argumentet om at sykehuset skulle ha vært plassert der rekrutteringen ville være best. Dette burde ha vært bedre belyst, mente Almlid.
– Løsningen er lokalpolitisk infisert slik at den er splittende, hevdet Almlid, som ikke ville støtte Mjøssykehuset.
Han ba Helse Sør-øst ta eierskapet og finne løsninger slik at man kommer videre.
Anbefalte Mjøssykehuset
Administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard anbefaler styret å velge Mjøssykehuset. Flertallet av fagmiljøene har også gitt sin støtte til dette alternativet.
Dette betyr slutten for Sykehuset Innlandet på Reinsvoll, og at Gjøvik stort sett sitter igjen med et distriktspsykiatrisk senter.
– Klarer vi å fylle et sykehus på Moelv med gode nok fagfolk?, spurte Per Hillestad Christensen. Han trakk fram at man tidligere hadde gått inn for sykehus i Brumunddal i 2006.
Andersgaard mente at et nytt sykehus i seg selv ville bidra til bedre rekruttering. Etter direktørens redegjørelse, kom styremedlemmene til orde, noen mer ordrike enn andre.
Almlid med kritikk til analysen
– Null pluss, det framstår som et endepunkt. Sånn sett blir det noen rare sammenlikninger, sa styrets nestleder Torbjørn Almlid.
Han mente at sammenlikningen ble haltende, siden det også ville bli endringer med null pluss-alternativet i framtiden.
Almlid hadde kritiske merknader rundt rekrutteringsutfordringen.
– Her hadde det vært fullt mulig å gjøre kvantitative utredninger, sa han og hevdet det var for mye synsing.
Videre hevdet Almlid at ROS-analysen var gjennomført av folk som går for Mjøssykehuset.
– Her er ROS-analysen et meget viktig element når man skal skille mellom det ene eller andre alternativet.
Andersgaard ville ikke kommentere dette.
Andersgaard måtte svare
Ivar Gladhaug sa seg enig med Almlid.
– De er ikke habile, sa Gladhaug, og mente Andersgaard måtte kommentere saken.
– Ville utfallet ha vært et annet om disse hadde vært habile?, spurte Ivar Gladhaug.
Alice Beathe Andersgaard mente risikovurderingen (ROS-analysen) var gjort av folk med svært god evne til å se hvilken risiko som lå i de ulike alternativene.
– Vi har en ekstern kvalitetssikring, mente Andersgaard.
Gladhaug ga seg ikke og ba Andersgaard klargjøre om risikovurderingen kunne legges til grunn for en beslutning. Det mente Andersgaard at den kunne, og at andre mennesker ikke ville ha kommet til andre konklusjoner.
Styreleder Torill B. Ressem hevdet på sin side at risikoene ved prosjektet var oppe i dagen.
Nye runder med omorganisering med null pluss
Torleiv Svendsen, som er ansattrepresentant i styret, minnet om at i 2017 var det jubel i styret over å ha valgt Moelv.
– Det har vært en lang og utmattende prosess, sa Svendsen.
Svendsen mente null pluss-alternativet ville bli begynnelsen på en lang og omfattende omorganiseringsdebatt snarere enn en videreføring av dagens tilbud.
– Vi skal gjennom nye, omfattende omorganiseringsprosesser, jeg bare gruer meg for kranglene som skal oppstå mellom disse sykehusene. Vi behøver et nytt hovedsykehus, hevdet Svendsen.
Marianne Nilsen, også ansattrepresentant mente at dagens struktur ikke var optimal, og mente at større fagmiljøer ville styrke rekrutteringen, gjennom å gi flere spennende fagretninger og -miljøer.
– Når man er syk, er ikke sightseeing rundt Mjøsa en god opplevelse, sa Nilsen.
Øistein Hovde trakk fram at man var avhengig av at fagmiljøene var små, og baserte seg dels på frivillig brannslokking.
– Det er viktig å høre på oss som er i feltet. En kan få inntrykk av at Mjøssykehuset er sammenliknbart med null pluss. Det er helt to ulike størrelser. Null pluss er å gå baklengs inn i framtida, sa Hovde.
Ingen straff å få nytt sykehus
– Romslig.
Slik beskrev styremedlem Irene Dahl Andersen utredningen. At så mange argumenter mot, tydet på romslighet, og hun mente brukermedvirkningen var «forbilledlig». Hun støttet direktørens anbefaling. Sted var ikke viktig, men struktur med storsykehus var avgjørende for Irene Dahl Andersen. Andersen kjenner fra før storsykehuset på Kalnes i Østfold godt, men støttet likevel storsykehus helhjertet.
– Det er ikke noen straff å få et nytt storsykehus, altså, slo hun fast.
Torunn Aass Taralrud mente at det var godt med informasjon å fatte et vedtak på.
– Dette handler om hele helsetjenestestrukturen, understreket hun.
Taralrud trakk fram mangfoldet mellom Mjøsbyene som attraktivt for rekruttering.
– Det som det er for lite oppmerksomhet på, er den digitale transformasjonen, mente Taralrud.
Styremedlem Halfdan Aass spurte Alice Beathe Andersgaard om hvorfor det var så vanskelig å komme fram til et hovedsykehus. Aass spurte videre om direktøren anså tallene som lå bak beregningene som realistiske.
– Ja, jeg gjør det, svarte Andersgaard.
– Det har vært vanskelig å balansere aktiviteten ved sykehusene i Innlandet, svarte hun på Aass' første spørsmål.