Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Du var sprudlende. Du var glede. Du var godhet for alle rundt deg. Vi husker på deg, og vi kommer aldri til å la deg gå fra våre hjerter. Minnene sitter, og de forsvinner aldri. Den gutten du var, kommer alltid til å være ER i våre hjerter og tanker.
Det er mange av oss som er i sorg nå. Vi kjenner på smerte, sinne, tårer. Det gjør vondt, for med deg nær oss var det alltid en god trygghet. Du skapte ro og trygghet, vi trengte aldri å ha det vondt når du var her. Og du er fortsatt her, i våre hjerter, og det vil du alltid være.
Toten gråter i kveld. Toten ligger i smerte denne november-natten. Det gjør så vondt, og vi er så mange som kjenner smerten. Det ligger en stor klump i magen, en klump som ikke forsvinner.
Du var en trygghet i hverdagen, en trygghet om at smilet aldri var langt unna. En trygghet om at godhet finnes hos mennesker, for du var vår kilde til godhet. Du var en person med gode verdier. Du ville aldri oss vondt, du var her for oss i vonde stunder. Du var vårt skjold, en gutt med mot til å stå opp for andre mennesker. Du hadde omsorgen, du ville alltid være der for oss, dersom vi trengte en person å snakke med.
Toten tenner et lys for deg i kveld. Et lys som aldri slukker.
Fra ungdommen på Toten
