(Oppland Arbeiderblad)

Hjemmetjenesten i enhver kommune er som en over middels stor fabrikk. Det er utrolig mye logistikk, mange ledd som er avhengig av hverandre, i et korthus av brøkstillinger, villige vikarer og manglende ressurser. Dette er ikke spesielt for Vestre Toten. Det spesielle med Vestre Toten er at ansatte i hjemmetjenesten ikke så noen annen vei å gå for å bli hørt med sine bekymringer, enn via media.

I den ferske bedriftshelsetjenesterapporten fra Aktimed Helse anklager ansatte ledelsen for å lenge ha visst, men unnlatt å ta på alvor problemene i hjemmetjenesten. De mener det er forsøkt rapportert tjenestevei siden 2018. Dette avviser kommuneledelsen. Men imøtegås av tidligere leder for kontoret for tildeling og koordinering, som sier utfordringene i tjenesten var godt kjent og tatt opp i ledermøter.

Uten at det resulterte i tilstrekkelig økte ressurser eller tiltak som ble oppfattet å stabilisere tjenesten eller arbeidssituasjonen.

Mens administrasjonen i Vestre Toten snakker om at ledelsen er ny og tiltak vedtatt, forsøker ansatte å nå fram gjennom OA og Toten i dag og si fra at situasjonen fortsatt er uholdbar. Mens administrasjonen klager OA og Toten i dag til PFU for å omtale rapporten om medikamentbehandlingen i tjenesten, møter ansatte fram i kommunestyremøte i arbeidsuniform for å understreke at problemene fremdeles ikke kan omtales i fortid.

Det er kanskje lett å glemme oppe i alt som er sagt og skrevet, men hele denne saken handler om at Statsforvalteren konstaterte at innbyggere som var avhengige av Vestre Toten kommunes hjemmetjenester, ikke var sikret et forsvarlig tilbud. Det er svært alvorlig når tilsynsmyndigheten gir vurderingen «ikke forsvarlig» av tjenesten som blant annet har ansvar for å sortere og levere medisiner ut til innbyggere som ikke er i stand til å håndtere dette selv.

Spørsmålene i denne saken er mange. Konsulentene i Ernst & Young er hyret inn for å besvare noen av dem. I deres rapport lander de på at kommunen har håndtert bekymringsmeldinger og varsler i hjemmetjenestesaken i tråd med Arbeidsmiljølovens regler for varsling.

Rapporten må likevel leses grundig av kommunestyret, som kommunens øverste organ. De kan vanskelig si seg fornøyd med at 36 prosent kommunalt ansatte i en spørreundersøkelse svarer at det ikke er en forsvarlig ytringskultur i kommunen, mens 12 prosent svarer «vet ikke».

Det er først og fremst ansatte i hjemmetjenesten som opplever «mangelfull ytringskultur». Undersøkelsene viser tydelig at man ikke er i mål med forbedringene av hjemmetjenesten. Dette handler ikke om hvem som har sagt hva, og når. Ei heller om hva man gjør i andre kommuner. For Vestre Toten kommune handler det om å sørge for tilstrekkelige ressurser og god nok oppfølging, til å gi et forsvarlig tilbud til egne innbyggerne som trenger det, og samtidig være en attraktiv arbeidsplass i kampen om helsearbeiderne.

For å komme dit må man samtidig forstå hvorfor situasjonen er blitt som den er, og ta lærdom av det.