(Siste)

Det går fram av en tiltaksplan som NBBL i samarbeid med andre sentrale aktører i boligmarkedet har overlevert til Kommunal- og regionaldepartementet.

– I tiltaksplanen peker vi på faktorer vi mener er med på å forhindre at det bygges tilstrekkelig mange boliger, og kommet med forslag til realistiske tiltak for å oppnå økt boligbygging på kort og lang sikt, sier adm. direktør i NBBL, Thor Eek (bildet).

– Vi håper departementet tar med seg innspillene i sitt arbeid med utformingen av boligpolitikken, spesielt med tanke på neste års stortingsmeldinger om boligpolitikk og bygningspolitikk.

Ek viser til at forvaltningen av boligpolitikken er i dag spredt på mange departementer og statlige etater.

– For å oppnå en mer helhetlig boligpolitikk hvor tiltak ikke motvirker hverandre, mener utvalget det er viktig med en sterkere og tydeligere styring, sier han.

Utvalget foreslår også å åpne for at kommunene selv kan vedta reguleringsendringer som for eksempel endring av arealformål og strøkstilpassede boligprosjekter.

Dagens planprosesser er – ifølge utvalget – langdryge og krever omfattende prosesser, selv for mindre og lite kontroversielle forhold.

Ved at staten åpner for forenklede plan og byggesaksprosesser, kan kommuner som ønsker en mer effektiv og rask prosess i vesentlig grad bidra til økt boligbygging.

NBBL og de andre aktørene i bransjen holder også på at krav om tilgjengelighet i alle boliger er svært fordyrende for små boliger, selv om SINTEF Byggforsk bestrider dette i en egen rapport.

Boligaktørene mener likevel at kravet til tilgjengelighet bare skal gjelde 70 prosent av boligene i det enkelte prosjekt.

– Til gjengjeld påpekes det at Husbanken må tilføres økte midler til bedring av tilgjengeligheten i eksisterende bebyggelse, som for eksempel økt tilskudd til heis. Slik øker samlet sett tilgjengelighet i boligmassen, sier Eek.

Boligprisveksten har vært sterk de siste årene, noe som har gjort det vanskelig for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet.

Ett av stimuleringstiltakene for å få unge til å spare til bolig er BSU-ordningen, men i takt med de økte boligprisene har denne gradvis blitt av mindre verdi, påpeker NBBL

I 1998 dekket BSU-sparebeløpet, som da var på 100.000 kroner, 16 prosent av kostnaden for en 60 kvm bolig.

I dag er BSU-sparebeløpet 150.000 kroner, og nå rekker det til 9 prosent av den samme boligen.

I de store byene er situasjonen enda verre.

1. desember økte Finanstilsynet kravet til egenkapital ved boligkjøp fra 10 til 15 prosent. Dette aktualiserer behovet for å øke unges boligsparing ytterligere, mener NBBL.

I NBBLs innspill til statsbudsjettet for 2013 tas det derfor til orde for en økning av BSU-sparebeløpet fra dagens nivå på 150.000 kroner til 300.000 kroner.

NBBL foreslår i tillegg å øke det årlige sparebeløpet fra 20.000 til 30.000 kroner.

– Det etterlyses mer egenkapital, men da må det legges til rette for at ungdommen sparer. BSU-ordningen er et godt virkemiddel for unge som vil inn på boligmarkedet, men skal BSU-ordningen fortsette å ha en funksjon må myndighetene sikre at den klarer å holde tritt med prisutviklingen, sier adm. direktør i Thor Eek. (ANB)