(Nettavisen): Dagligvarekjedene og matprodusentene har siden i høst forhandlet om priser. Nå nærmer forhandlingene seg slutten, og en rekke matprodusenter har varslet kjedene om prisøkninger.
Økte innkjøpspriser for matbutikkene betyr dyrere mat.
Har du informasjon om dagligvarebransjen, tips oss her!
Prisøkninger: Brød og toalettpapir kan bli dyrere
– Korn, mel, sjømat, syltetøy, juice, toalett- og tørkepapir og bleier er eksempler på kategorier der prisøkningene fra leverandørene har vært særlig store, sier Thor Erik Aag, kommersiell direktør i Oda, lavpriskjeden på nett.
Det er dårlig nytt for mange som allerede sliter med høye renter og strømutgifter, og kan bety solide prisøkninger i matbutikken på både brød- og bakervarer, laks og toalettpapir.
– Forhandlingene med enkelte leverandører har vært uvanlig tøffe på grunn de store prisøkningene, sier han, og opplyser at Oda fortsatt forhandler med leverandørene for inneværende år.
Dagligvarekjedene tar normalt ut hele eller deler av kostnadsøkningen fra matprodusentene.
– Vi må ta ut prisøkninger for å overleve, men heller ikke mer enn at vi skal ha de laveste prisene i Norge, sier kommersiell direktør i Oda, Tor Erik Aag.
Aag kan ikke gå ut med et eksakt tall på prisøkningene. Grunnen er at det kan hjelpe konkurrentene i sine forhandlinger med kjedene.
Matvaretopp om prisøkninger: – De blir nok veldig høye
Les også: Extra knuses fullstendig av Kiwi og Rema 1000
Norgesmøllene: – En ond sprial
Norgesmøllene produserer matmel og kornprodukter under varemerket Møllerens i norske matbutikker.
Administrerende direktør i selskapet tegner et dystert bilde av næringsmiddelindustrien.
– Drivstoff-, energi-, transport- og råvarekostnader driver prisene veldig opp i markedet, sier Jan Erik Eikeland, administrerende direktør i Norgesmøllene.
Brød- og bakervarer er en viktig kategori i dagligvarebutikkene, og når innkjøp av melet blir dyrere, betyr det dyrere brød i butikken.
Han bekrefter at dagligvarekjedene må regne med å betale langt mer for mel- og kornproduktene etter prisoppgangen 1. februar.
– Våre prisøkninger det siste året er langt høyere enn de historisk har vært, mye på grunn av et historisk høyt jordbruksoppgjør, men også drevet av svært høye kostnader på blant annet energi. Det er en negativ spiral, som har truffet en hel næringmiddelindustri, sier Eikeland.
Han vil ikke ut med konkrete tall på hvor mye de har økt prisene. Men tall fra SSB viser at matprisene har økt med 11,5 prosent fra desember 2022 til desember 2021. Eikeland mener tallet reflekterer markedet.
– Det som skjer nå er uten sidestykke, og det verste vi har vært med på, sier han og forklarer at å kjøre møller er en svært kraftkrevende industri. Vi er helt avhengig av at energikostnadene kommer ned på et normalnivå, sier han.
Vestre i oppvaskmøte med dagligvarebransjen: – Ingen må utnytte situasjonen
– Matprisene på rekordnivå
Prisøkningene i norske matbutikker nådde nye høyder i fjor. I oktober betalte norske dagligvarekunder 13,1 prosent mer for handlekurven enn året før. Ferske tall fra SSB viser en økning på 11,5 prosent fra desember 2022 til desember 2021.
Eksplosjonen i matvareprisene beskrives som ekstraordinær, og selv SSB ble rystet da prisene økte med 7,6 prosent på én måned fra juni til juli.
– Vi har aldri sett en så stor økning i konsumprisindeksen på én måned noen gang før, uttalte Espen Kristiansen, seksjonssjef for prisstatistikk i SSB, og viste til at de hadde målinger tilbake til 1960.
NRK antydet før jul prisøkninger opp mot 10 prosent fra matprodusentene etter en runde med dagligvarekjedene. Store kostnadsøkninger presser både leverandører og dagligvarekjeder, som nå sitter i avsluttende forhandlinger. Den viktigste leverandøren Orkla varslet i en børsmelding i oktober at det går mot ytterligere prisøkninger og skyldte på økte kostnader.
– For året som helhet ser vi en økning på 18-20 prosent i forhold til 2021. I tiden etter pandemien kom råvareøkningene på oss ganske kraftig, uttalte konsernsjef Nils K. Selte i Orkla til Nettavisen for drøye to måneder siden.
80 prosent av kjøttdeigen er butikkenes egne merkevarer
– Dramatiske kostnadsøkninger
Administrerende direktør i Aass Bryggeri, Christian Aass, forteller at de har hatt dramatiske kostnadsøkninger. Den viktigste årsaken er strømprisene. Han mener politikerne ikke forstår hvordan historiske høye strømpriser påvirker priser og varer.
– Strømprisene er en vesentlig årsak til inflasjon, men i stedet øker man renten. Det er egentlig bare en omfordeling fra industri til statskasse og kjøpekraften går ned for forbrukeren. At det ikke gjøres noe aktivt med hovedårsaken av dagens regjering er en gåte, og vil ramme norsk forsyningssikkerhet og investeringsvilje i landet på sikt.
Han peker på at både aluminium, papp og plast krever energi. Dette er emballasje som blant annet bryggeriet trenger for å lage produktene sine.
– Vi har økt prisen ut til kjedene, men ikke økt så mye som vi trenger fordi vi må opprettholde konkurransesituasjonen overfor konkurrentene, sier Aass.
Konkurrenten Ringnes eies av danske Carlsberg Group. Ifølge Aass produserer Ringnes en stor andel av sin øl i utlandet til lavere priser enn i Norge.
– Vi har derfor vært redd for å øke så mye som vi egentlig trenger i frykt for konkurransesituasjonen, sier han.
Kristine Aasheim, administrerende direktør i Kavli, sier også at energikostnader driver prisene opp. De er én av matprodusentene som nå øker utsalgsprisene til dagligvarekjedene 1. februar.
– Kavli har økt prisene mer enn normalt, hoveddriveren er energikostnader, sier hun, og forteller at i fjor hadde de samme energikostnader på jæren i august som totalt for hele 2021.
– Forhandlingene med kjedene har vært uvanlig tøffe, og vi har ikke fått tatt ut hele kostnadsøkningen, sier hun.
Nettavisen har spurt Coop, Bunnpris, Orkla, som står bak en rekke merkevarer som Stabburet, Toro og Lilleborg. Sjømatselskapene Lerøy og Salmar, Bakerihusene, Mesterbakeren, Godman og Bakehuset, saft- og syltetøy-produsenten, Lerum og bakeriene Godt Brød og Åpent Bakeri om å kommentere hvor mye de har økt prisene.
Ingen av de nevnte produsentene eller dagligvarekjedene ønsket å uttale seg i saken.